Som julekvelden kommer på kjerringa, kommer skolestarten på meg. År etter år. Skulle vært hos frisør og skulle handla nye klær. Men klær har dem og hår har dem, og det er det viktigste:P
Første skoledag var over, og som alltid så er alle ungene hjemme hos meg ved skolestart. Det betyr trekking av bøker til den store gullmedaljen…Og jeg nekter de dyre trekkene som er ferdig til å tre på, for har du flere enn en unge så er det hundrevis av kroner.
Så her er det gråpapir og teip, så får det ta den tiden det tar:) Jeg skulle sikkert vært en mor som lærte ungene å gjøre det sjøl, men det er jeg altså ikke. Så med godt mot, gikk jeg til verks i går.
På et kjøkkenbord som egentlig skulle vært klar til en sunn og god middag etter timer på skolen, så tenkte jeg at dette var fort gjort. Mens svetten sto som en sky rundt meg, og gradestokken krøp over 30 grader, så begynte jeg. Bikkja tok den første boka og spiste trekket på den, mens han pesende gikk rundt og klaga over varmen. Vel, jeg kan trekke bøker, men jeg kan ikke gjøre noe med varmen.
Minsten ropte og maste om å bade, men mamman hadde fått for seg at alt det fornuftige skulle gjøres først. Sekker skulle fikses og middag skulle spises. Nå var det tross alt hverdag igjen.
4 bøker var ferdig, når jeg bare måtte kaste genseren og fortsette i bhen. Det ble varmere og varmere, og jeg måtte høre med ungene om det var like varmt for dem, siden jeg et øyeblikk tenkte at sånn må det kjennes ut å være i overgangsalderen. Småkjefta litt, mest på meg selv for at jeg faktisk ikke har lært ungene å trekke sine egne bøker 😛 Og så tok bikkja resten av gråpapiret.
Løpende rundt etter en labrador med hele gråpapiret i munn, så sprakk det og mens jeg tørket svette og løp som en høne uten hode rundt i stua, på jakt etter gråpapir og en labrador som syns det her var supermorsomt, så var det nok.
Ta på dere badeshortser, vi drar å bader- NÅ!
Gutter som et lite øyeblikk bare sperret opp øynene, og på vei til å stille spørsmål om det jeg akkurat sa, skjønte de at de burde være stille og bare skiftet fort i det stille. Alle grep hvert sitt håndkle, og ti minutter etter så lå vi her.
Og hellige Maria, for en følelse det var.
Så noen ganger går ikke alt etter planen, men det kan være fint det også. Ny giv etter en time i sjøen og bøker ble trekket og middag ble det. Istedenfor kveldsmat faktisk. Og i dag ruslet de alle avgårde med gråpapir på bøkene sine..