Det er rart når noen blir borte fra livet vårt. Døden er rar. Det ene øyeblikket er de i levende live, kanskje syke, men fortsatt levende. Til det andre øyeblikket  å dø. Til å ta sitt siste åndedrag og etterlate oss igjen med et menneske fattigere. En å savne, og en som man aldri mer får ta på eller klemme. Eller kjenne lukta til. Høre stemmen til og latteren.

Når noen går ut av livet som vi kjenner det, er det brutalt. Det er så endelig, en avslutning på en tid som aldri kommer tilbake.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og uansett hvor mye man forbereder seg i forkant, så kan man ikke forberede alt ved døden. Følelser og tanker kommer underveis, og sorgen er forskjellig. Kanskje annerledes enn vi hadde forventet også. Men jeg tror det er lurt å snakke om døden, for det skjer jo. Kanskje det blir litt mindre skummelt om ikke det er så tabubelagt å snakke om?

Det er tungt å miste noen man er glad i. Noen man er vant til å ha rundt seg. Jeg har mistet 3 av 4 besteforeldre, og det var vondt og til tider savner jeg dem veldig mye. Det er mennesker som har formet meg, og som har vært rundt meg hele livet. Jeg blir stadig påminnet om ting vi gjorde og bare en sang kan utløse gode minner.

Og i dag ble det Mamis gardiner som fikk tankene til å vandre litt.

Tankene vandrer til tider jeg aldri ville vært foruten og mennesker jeg aldri ville vært foruten og som jeg savner veldig mye. Det er en stor forandring når bautaene i familien dør, og det blir et tomrom som ikke kan fylles. Derfor er det ekstra viktig for meg å ta vare på tingene som minner om dem og som er lagd med kjærlighet. Gardiner jeg vanligvis henger opp til jul, men i dag følte jeg det var dagen til det:)

En ny tid, men med samme gardiner…<3

Norge er kjent for å være et dugnadsland. Som med alle andre dugnader så kan folk deles opp i tre kategorier.

Hentet fra nett

Du har dem som alltid stiller, med et smil og med en dugnadsånd. Som forstår viktigheten og samholdet av en dugnad. Gruppen som gjør det de skal , når de skal.

Så har du gruppe 2, som syns en giro er mye enklere enn å stille opp selv.

Den 3 gruppen er de som alltid ser det for sent. “Å søren, var det i går? Nei det glemte jeg dessverre”.

Men denne dugnaden her kan vi ikke glemme, og ikke kan vi betale oss ut heller. Smitten minsker ikke med å betale ( Selv om visjon Norge prøvde seg på den tvisten) Viruset forsvinner ikke med at vi glemmer det, heller derimot. Og for en gangs skyld så må vi alle prøve å være i kategori 1. Vi bør ikke verken ha et smil eller en utprega dugnadsånd, men vi må gjøre det likevel.

Vi må gjøre det for de som er sårbare for viruset, og for helsevesenet for at de skal klare å holde hodet over vannet. Vi må vise at vi bryr oss om hverandre, med å sørge for å gjøre som vi skal. Og for en gangs skyld så er det en dugnad som du ikke skal gjøre så mye. Du skal holde deg hjemme om du er syk, være i karantene om du trenger det og holde avstand til andre mennesker. Du skal holde avstand fordi du bryr deg.

Fra FHI

Flere offentlige personer sprer konspirasjonsteorier om en legemiddelindustri som bruker dette viruset til å få penger. Og å håve inn på vaksina etterpå. Hadde det enda vært så enkelt.

Fakta, som vi vet, er jo at mennesker dør av det viruset her. Mennesker som kunne hatt mange flere år foran seg, og det bør jo være grunn nok for de fleste til å klare å følge dugnaden. Det finnes ikke “bare en eldre”. Vi har jo ingen å miste, noen av oss <3

Legg sydenturer og harryturer på hylla nå for en stund. Legg vekk ting du ikke må gjøre, som potensielt kan skade andre. Gjør det du skal, så kanskje det føles litt bedre ut om det er du som må på sykehus og oppdager at de faktisk har overskudd og plass til deg.

Til mitt forsvar så har jeg slitt med kapsulitt i skuldra over lengre tid og vært en del mer i ro. Det er sikkert ingen unnskyldning, men jeg tar dem unnskyldningene jeg får. Og griper dem med begge hender. Frozen shoulder er plutselig blitt en unnskyldning for både sjokolade og potetgull 😛 Så om du ikke har skjønt det enda, så snakker jeg om kroppen min. Og at den er litt bredere enn den var for ei stund siden.

Hvem kan motstå en sjokolade som sier at den er glad i deg lissom?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I går skulle jeg på MR, og det var inni den maskinen det gikk opp et lys for meg. Det lyset har drevet å blinka litt bak i nakken men jeg er jo lyssky så jeg lot det være bak der. Men inni MR maskinen i går så begynte det å blinke. Det var sikkert alt bråket som gjorde at det tvinga seg fram. Ikke vet jeg. Jeg prøvde å lukke øya og overse det men i går  hjalp ikke det.

Jeg bryr meg ikke om vekt, jeg bryr meg om at jeg selv trives med den jeg er. Og der har ikke talla på vekta noe å si for meg, så jeg bryr meg sjelden om å se hvor mye jeg veier. Men jeg liker å være i form, jeg liker å være i såpass form at jeg slipper å pese meg oppover bakker. Mer kravstor er jeg ikke.

Men…. når jeg er redd for å sitte fast i maskinen, fordi jeg er svett og alle lemmer berører maskinen på et vis… Vel, det var da lyset begynte å blinke. Og det blinka ganske fort og ganske sterkt.. Det blinka så sterkt at jeg nesten lurte på om det var brannbilene som var ringt etter for å få meg ut 😛 Så trangt var det virkelig. Men så var jeg ferdig og jeg kom ut med glans. Ikke skjønner jeg åssen jeg skle så lett ut av maskinen, men det var en lettelse.

Og da begynte jeg å tenke etter.. Jeg blir jo mer sliten enn før, og jeg skulle vel helst ha vært i bedre form. Det er ikke det at jeg sitter rolig, for det gjør jeg sjelden og bikkja får lange nok turer. Men så har jeg en labrador og både han og jeg er jo glad i lange turer, men rusleturer. Vi rusler og koser oss. Prater og synger og lukter på alt som finnes langs veikanten. ( Charlie altså)

Egentlig så tror jeg vi begge to liker like lite å bli slitne. Den pustinga og pesinga, den er ikke noe for oss. Vi koser oss og nyter naturen og turen.

Noen ganger så treffer vi noen, som kommer blodsprengte i ansiktet og hiver etter pusten. Og er det noen jeg kjenner så kan dem si; ” Åh det er så godt å bare sprenge kroppen helt sånn at pulsen er langt oppi panna”…. Mens svetten spruter rundt dem, og den trange tightsen ser om mulig enda trangere ut..Og det behovet for å sprenge kroppen, det er lissom ikke helt tilstede hos meg…

Samtidig  disse virus tider så tenker jeg at det er lurt å ikke svinge den svetta rundt seg sånn. Det er jo nesten så en må hoppe ut i grøfta når en sky av svette kommer springende. En knall rød tomat i en sky av væske ser det ut som når dem pesende springer forbi.

Og jeg må jo si at akkurat i det øyeblikket så tror jeg at jeg er den av oss som føler meg freshest. Og som definitivt lukter best.

Nå er det gått et døgn, jeg er faktisk vel ute av den maskina og tenker at det gikk jo fint. Men kanskje…bare kanskje så skal jeg begynne å rusle litt raskere. Mye mulig både Charlie og jeg har litt godt av det … Og MR maskinen, ikke minst…

Noen skrev at jeg hadde et navn på bloggen som gjør at folk ikke kan se at det er en blogg om blant annet homofili..

Siden det er så mye fruer ute å går, så kanskje jeg skulle vært lesbefruen da … Fotballfrue, pilotfrue og lesbefrue?

Nei, jeg tror jeg holder meg til Heges lille rom. Jeg er jo Hege, ikke bare den lesba. Jeg er Hege, og dette er mitt lille rom. Mitt lille rom hvor jeg får ut ting gjennom språket og gjennom å bruke ord. Ja, jeg brenner for at mennesker skal være seg selv, og selvfølgelig så står mennesker med annen legning mitt hjerte nærmest.

Fordi jeg kan kjenne meg igjen, og fordi jeg vet hvor vanskelig det kan være. Og jeg ønsker å synliggjøre og ufarliggjøre.  Jeg ønsker å fortelle andre at de er bra nok. Jeg vil være en som kan fortelle deg at det kan gå bra og det kan gå bedre enn du frykter.

Noen sender meg en melding og spør; Hvem er Hege?

Å være lesbisk karakteriserer ikke meg på noe vis, det sier ingenting om hvem jeg er som person. Det er en del av meg, men jeg er jo så mye mer enn det. Jeg er snill, distre, klønete, morsom, sta og egen, har ofte rett, omsorgsfull og samfunnsengasjert. Jeg elsker å skrive og jeg undrer meg mye. Jeg elsker at folk liker å lese det jeg skriver og at jeg kan få mennesker til å tenke over ting ved å bruke ord. Jeg elsker ord. Og jeg er veldig glad i livet. Naiv og optimistisk, og trives med det og god på å være her og nå. Kanskje litt for godt. Ikke så god på å planlegge 😛

Jeg er såpass enkel at jeg tror at verden kan bli bedre om vi kan være litt snillere mot hverandre. Respektere hverandre litt mer. Ta litt mer vare på hverandre, og ikke bry oss så mye om ulikhetene. Jeg tror egentlig ikke det skal så mye til.

Det gjør kanskje ikke at du blir mer kjent med meg, for selv om jeg er offentlig og synlig, så er jeg privat. Det er ikke så mange som er “under huden” på meg, og det tar tid før jeg åpner meg opp for noen. Det tar tid før jeg er trygg nok på noen til det.

Så lesbefrue eller Hege, jeg er begge deler, og begge deler er bra nok for meg . Selv om jeg fortsatt holder meg til at bloggens navn er Heges lille rom;)

Noen ganger så er bare livet …Livet! Og noen ganger så er det sånne dager som i dag, hvor alt er bare fint og vi nyter hvert øyeblikk.

Hvor alt av bekymringer er borte, og livet bare nytes akkurat her og nå. Sånne kjempegode øyeblikk som bør tas vare på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2020 har vært, og er fremdeles et rart år, og vi har noe hengende over oss som vi ikke helt vet hvordan utvikler seg. En fare vi ikke ser, men som vi alle har litt i bakhodet hele tiden. Det er mye vi har måttet la vær å gjøre i år, og sånn fortsetter det sikkert en stund til.

Alikevel så er det så mange gleder å finne. Ungene har fått med meg på geocaching, og det gir mange og lange fine turer i skog og mark. I dag ble det sjøen, og i dag skinte sola også. Hvor utrolig godt det er med litt sommervarme igjen, og hva det gjør med kroppen. Både for store og små.

Så finn dine gleder, nyt dem og vær i det øyeblikket der bare alt kjennes helt bra:)

En god start på uka for oss, og håper det er det samme hos dere.

Livet er nå.

Jeg bor på et sted med ikke altfor mye folk, men folk nok. Det er mye hyttefolk her, og det er 8 butikker samlet på en liten radius. Og å gå på butikken om dagen, gjør meg flau innimellom. Mange mennesker gir blanke i å holde avstand. Dem gir blanke i å bruke antibac, og de som jobber i butikken må jo føle seg ekstremt utsatt når så mange så tydelig viser at de gir helt faen.

De siste ukene så har det føltes som om folk puster meg i nakken i kø, og det er flere jeg har spurt om de kan holde avstand. Og flere har sett surt på meg og syns jeg overdriver.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fatter ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gjøre sånne små enkle grep? Små grep som hele Norge har fått beskjed om å gjøre nå? Det kan jo ikke være noen som ikke har fått med seg det nå?

Er vi blitt et så motbydelig folkeslag som kun gjør det vi føler for selv? Ingen skal fortelle oss hva som er rett og galt ?

Hvorfor skal det være så vanskelig å vise litt respekt? Vise litt respekt for de butikkansatte som stort sett er blide og hyggelige uansett, og er på jobb for at du og jeg skal få kunne handle som normalt ? Som står og vasser i kunder som tar på dem, som legger tilbake varer, som hoster og harker og som forventer at alt skal være som før. Men det er ikke det. 2020 er ikke som tidligere år. For noen av oss.

(Hentet fra nettet)

Selv om du spriter deg i bilen, så skader det vel ikke å gjøre det når du kommer inn i butikken og ? I det minste for å vise at du bryr deg om de som jobber der? Den tingen gjør kanskje at de ansatte føler seg bittelitt tryggere blant mennesker som verken har tid til å stå i kø, eller holde avstand? Mennesker som kommer inn i butikken med en forventning om at de skal gjøre det de bruker og gå til kassa uten kø, for så å komme seg hjem. Uten en tanke for andre mennesker de møter på veien.  Meg, meg og mer meg!

Jeg ser det når jeg handler, og jeg lurer mange ganger på hva de ansatte tenker. Hvilket inntrykk sitter de igjen med av folk som oppfører seg sånn? Og hvorfor er det nødvendig å oppføre seg sånn?

Uansett hva du mener eller ikke, så sprit hendene og hold avstand, om ikke annet for å vise litt respekt. For de fleste av oss ønsker å få bukt med det viruset her. Og det går ikke bort av seg selv.

Det er lov å bruke huet litt innimellom, og tenke litt lenger enn nesetippen rekker.

Reklame |

Jeg hadde besøk av gode venner forrige helg, og en av de fikk seg en latter av alle flamingoene mine som jeg har stående rundt på tomta. Ho lo helt hysterisk faktisk , og jeg stussa litt over hvor utrolig morsomme disse flamingoene så ut til å være…

Ho hadde nettopp fått vite betydningen av å ha en flamingo i hagen, og lurte på om det var så lurt at jeg hadde det over hele. Og spurte pent om jeg kanskje allerede var klar over betydningen, og gjorde det med vilje ?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg fikk beskjed om å google litt om flamingoer i hagen, og det gjorde jeg :P. Det første jeg får opp er; bli ikke overrasket om du får uventet besøk om du har en flamingo i hagen. Det er nemlig et hemmelig signal, brukt internasjonalt, for å vise at den som bor der er swingers. Altså ikke som dansesving, men som swingers i partnerbytte seksuelt…. Dette er altså en invitasjon til å bytte partner, hjemme hos meg 😛 ….Og sikkert hjemme hos mange av dere 😉

Så der lærte jeg noe nytt. Men jeg må jo si at i 2021 så er vel grupper på nett nok til å vite hvem som er med på hva  eller ikke? Man går vel ikke rundt å ser etter flamingoer lenger ?? Litt usikker ble jeg, så noen av de rosa flotte flamingoene mine er nå inni paviljongen i stedet. Det får jaggu være nok med at jeg er blitt en “rikslesbe” her jeg bor…

Så har du som meg, masse flotte rosa flamingoer i hagen, så kan det jo hende du får besøk ? Hvem vet, men sikkert greit å vite . Man lærer noe nytt hver dag…

For det er tydeligvis mye  man ikke vet 😛

Ha en fin soldag alle, med eller uten flamingoer 🙂 Og er du ikke skremt ,så  er det bare å klikke på bildet under.

Bestway//Bagz Flamingo//Cloudberry Castle

Hvorfor føler noen at det er deres rett å vite hva som er normalt og ikke normalt ? Når flere skriver til meg, så skriver de om “oss vanlige” og “oss normale”. Altså, det er for å påpeke at jeg ikke er en del av de normale eller vanlige. Jeg er ikke inne i den A4 boksen som mennesker skal presses inni. Heldigvis, for det høres fryktelig slitsomt ut og skulle passe på at noe ikke går utenfor den boksen.

Midt i alle meldinger den siste uken fant jeg en fra en veldig ung jente som lurte på hvorfor noen syns det er ille at lesbiske går i kjole? Og den satt seg litt hos meg. Hvem i all verden bestemmer sånt ? Klart du kan gå i kjole. Du kan gå i akkurat hva du vil! Det er ikke ofte jeg går i det egentlig, men har jeg lyst så gjør jeg det. Jeg går i akkurat det jeg har lyst å gå i.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det finnes ingen stereotyper av mennesker. Du er den du er, liker det du gjør og elsker den du gjør. Ikke la noen fortelle deg at den du er ikke duger. Klær og hårstil er en del av det å være ung, og å finne seg selv. Det er en del av deg og det er ditt valg å velge, ene og alene.

Det er jo forferdelig å tenke på at noen sitter å tenker på hva som er greit å gå kledd i eller ikke. For at andre skal bli fornøyd. Hva er det for noe tull? Så lenge folk er snille så er det vel ingen som har noe med hva man går kledd i eller hvilken hårfarge man har? Det er klær for guds skyld. Det sier ingenting om hvem du er som person. Hvis folk ikke vil bli kjent med deg på grunn av klærne du går i , så finn noen andre tenker jeg. Noen som bryr seg om deg og er glad i deg som den du er.

Jeg skjønner ikke helt greia med at det er så mange som vil bestemme hvordan andre skal oppføre seg, og hvem andre skal være. Jeg skjønner bare ikke greia.

Mennesker er forskjellige, sånn er det og sånn skal det være. Bittelitt respekt er aldri feil å ha for andre. Kanskje det respektbegeret bør fylles litt opp her og der, og kanskje vi alle skal være tydeligere til ungene om hva som betyr mest her i verden. Og at å skille seg ut, er en bra ting. Forhåpentligvis følger flere etter og tør å gå utenfor den forventede boksen.

Mennesker er ikke skapt til å sitte i bur, og ingen bør settes i verken bur eller bås.

Gå i kjole, slips eller akkurat hva du føler deg vel og bra i. Vær den du er . Det holder i massevis.