Det er rart når noen blir borte fra livet vårt. Døden er rar. Det ene øyeblikket er de i levende live, kanskje syke, men fortsatt levende. Til det andre øyeblikket  å dø. Til å ta sitt siste åndedrag og etterlate oss igjen med et menneske fattigere. En å savne, og en som man aldri mer får ta på eller klemme. Eller kjenne lukta til. Høre stemmen til og latteren.

Når noen går ut av livet som vi kjenner det, er det brutalt. Det er så endelig, en avslutning på en tid som aldri kommer tilbake.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Og uansett hvor mye man forbereder seg i forkant, så kan man ikke forberede alt ved døden. Følelser og tanker kommer underveis, og sorgen er forskjellig. Kanskje annerledes enn vi hadde forventet også. Men jeg tror det er lurt å snakke om døden, for det skjer jo. Kanskje det blir litt mindre skummelt om ikke det er så tabubelagt å snakke om?

Det er tungt å miste noen man er glad i. Noen man er vant til å ha rundt seg. Jeg har mistet 3 av 4 besteforeldre, og det var vondt og til tider savner jeg dem veldig mye. Det er mennesker som har formet meg, og som har vært rundt meg hele livet. Jeg blir stadig påminnet om ting vi gjorde og bare en sang kan utløse gode minner.

Og i dag ble det Mamis gardiner som fikk tankene til å vandre litt.

Tankene vandrer til tider jeg aldri ville vært foruten og mennesker jeg aldri ville vært foruten og som jeg savner veldig mye. Det er en stor forandring når bautaene i familien dør, og det blir et tomrom som ikke kan fylles. Derfor er det ekstra viktig for meg å ta vare på tingene som minner om dem og som er lagd med kjærlighet. Gardiner jeg vanligvis henger opp til jul, men i dag følte jeg det var dagen til det:)

En ny tid, men med samme gardiner…<3