Hvorfor føler noen at det er deres rett å vite hva som er normalt og ikke normalt ? Når flere skriver til meg, så skriver de om “oss vanlige” og “oss normale”. Altså, det er for å påpeke at jeg ikke er en del av de normale eller vanlige. Jeg er ikke inne i den A4 boksen som mennesker skal presses inni. Heldigvis, for det høres fryktelig slitsomt ut og skulle passe på at noe ikke går utenfor den boksen.
Midt i alle meldinger den siste uken fant jeg en fra en veldig ung jente som lurte på hvorfor noen syns det er ille at lesbiske går i kjole? Og den satt seg litt hos meg. Hvem i all verden bestemmer sånt ? Klart du kan gå i kjole. Du kan gå i akkurat hva du vil! Det er ikke ofte jeg går i det egentlig, men har jeg lyst så gjør jeg det. Jeg går i akkurat det jeg har lyst å gå i.
Det finnes ingen stereotyper av mennesker. Du er den du er, liker det du gjør og elsker den du gjør. Ikke la noen fortelle deg at den du er ikke duger. Klær og hårstil er en del av det å være ung, og å finne seg selv. Det er en del av deg og det er ditt valg å velge, ene og alene.
Det er jo forferdelig å tenke på at noen sitter å tenker på hva som er greit å gå kledd i eller ikke. For at andre skal bli fornøyd. Hva er det for noe tull? Så lenge folk er snille så er det vel ingen som har noe med hva man går kledd i eller hvilken hårfarge man har? Det er klær for guds skyld. Det sier ingenting om hvem du er som person. Hvis folk ikke vil bli kjent med deg på grunn av klærne du går i , så finn noen andre tenker jeg. Noen som bryr seg om deg og er glad i deg som den du er.
Jeg skjønner ikke helt greia med at det er så mange som vil bestemme hvordan andre skal oppføre seg, og hvem andre skal være. Jeg skjønner bare ikke greia.
Mennesker er forskjellige, sånn er det og sånn skal det være. Bittelitt respekt er aldri feil å ha for andre. Kanskje det respektbegeret bør fylles litt opp her og der, og kanskje vi alle skal være tydeligere til ungene om hva som betyr mest her i verden. Og at å skille seg ut, er en bra ting. Forhåpentligvis følger flere etter og tør å gå utenfor den forventede boksen.
Mennesker er ikke skapt til å sitte i bur, og ingen bør settes i verken bur eller bås.
Gå i kjole, slips eller akkurat hva du føler deg vel og bra i. Vær den du er . Det holder i massevis.
