Hvor mye skal man tåle av mennesker som står oss nær? Mennesker man er glad i, men som krever så mye at det er helt umulig å kunne gi det som trengs.

Man skal ikke tåle alt ! Uansett hvem det kommer fra, så skal vi ikke tåle og godta alt. Alle har et ansvar for eget liv, og ingen har rett til å legge det ansvaret over på noen andre. Jeg har sett det i helsevesenet og jeg har opplevd det privat. Mennesker som er avhengig av at andre skal fikse livet deres.

Noen mennesker spiser rett og slett opp andre, med hud og hår. Bruker de opp og krever og krever- til det nesten ikke er noe igjen. Det virker nesten som at noen mennesker lever på å tråkke andre litt ned. Kanskje det er bevisst, kanskje ikke- men uansett er det langt i fra greit.

Men så godtar man det , kanskje lenger enn man bør- fordi man er glad i personen. Og fordi man kanskje også bare vil hjelpe. Men det hjelper ikke. For ingen har rett til å bruke deg opp så du ikke klarer å leve ditt liv. INGEN har rett til det.  Du skal ikke godta at noen tømmer all dritten sin på deg, for at de skal få det bedre selv.

Da må du si nei. Du må sette grenser. For det er ditt ansvar. Den eneste personen i livet vi kan kontrollere, er oss selv. Så derfor er det egne grenser og reaksjoner som må tas tak i.

Om det er syke foreldre, besteforeldre, venner eller partner som krever mer av deg enn du liker og klarer… Da må du si NEI. Nei- nei- nei.

Jeg har blitt flinkere på det, men må stadig minne meg selv på hva som gjør meg best. Og nei er ikke et farlig ord å si. Ofte er det lettere for andre at du sier det også, for da er det på en måte litt mer klar tale.

Det er nok, er heller ikke farlig å si. Det viser at du sier fra hva som er greit for deg, og hva som ikke er greit. Det viser at du tar vare på deg selv.

Det er sunt å si nei. Nettopp fordi du har ansvar for ditt eget liv. Og du velger hva andre får lov til å utsette deg for. Du må velge å si nei, når noen tråkker over streken.

Vær glad i deg selv nok- til å si nei!