Jeg syns det er litt tunge dager nå. Krigen går virkelig inn på meg, og jeg går konstant med en litt tung og ubehagelig klump i magen. Flere jeg har snakket med sier det samme.
Det er skummelt med avisoppslag med tilfluktsrom og jodtabletter. Media bidrar ikke akkurat til å roe frykten. Da er det godt med en pause her.
Jeg har vært på intervju i dag, på en jobb jeg virkelig kunne tenkt meg. En av 190 søkere og jeg kom på intervju, så det skal jeg være fornøyd med. Jeg begynner å like disse intervjuene litt, men nå er jeg hakket mer spent enn jeg har vært mange ganger så krysser fingre:)
Helga skal brukes til å sove lenge, og å komme seg ut i sola:) Puste, og å bare være. For innimellom trengs det å ikke gjøre noen ting annet enn å bare være.
Fine dager gir kalde kvelder, så nå sitter jeg godt planta under to pledd med fyr i ovnen etter å ha vært ute mesteparten av dagen.
Jeg ELSKER vår. Virkelig elsker vår, og jeg nyter hvert minutt av sola jeg kan. I dag har vi vært på fin tur, og hatt en fin hundetrening på kvelden med fine folk. Så han som ligger ved siden av meg nå, er fornøyd med matmors innsats i dag;)
Jeg er så takknemlig for å ha den tryggheten vi har her i Norge, og jeg skulle ønske alle hadde det sånn. Jeg syns det er så utrolig skummelt med krigen i Ukraina nå, og trenger virkelig å puste uten nyheter innimellom. Og jeg kjenner så godt på den friheten vi har.
Vi har kjent mye på hva det gjør med oss å få friheten innskrenket i pandemi årene, men likevel har vi vært trygge. Nå er det ikke pandemi snakk lenger, men krig. Og en liten frykt jeg tror de aller fleste av oss kjenner på.
Det er nært, og det er så vondt å se og høre hva som skjer. Det er vondt at det er så mye ondskap. Vondt, trist, hjerteskjærende og skremmende.
Derfor er det så godt å gå ut å kjenne på sol og varme, skog og frisk luft. Kjenne det lukter vår, og at naturen så smått begynner å våkne til liv. Tømme hodet helt for en liten stund, og bare være på tur med Charlie.
Det setter jeg pris på, og i dag er jeg så takknemlig for fine vårdager<3
Det er lov å kjenne på alle følelser om dagen, og jeg tror jo flere enn meg er lei av å ha frykt. Først pandemi, og nå kjenner mange av oss på en frykt for hvordan denne krigen vil utvikle seg- og føler med de som bor i Ukraina, og de som er sendt i krig.
Men så er det noe med å kjenne på alle følelser. Fordi det er så mye i hverdagen vår som er bra, og det hjelper ingen av oss å bekymre seg og være redd hele tiden. Dagene våre blir ikke bra av det. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, og jeg kjenner det jeg og. En vond klump i magen som bare ligger der. Det er skummelt det som skjer, det er det ikke til å komme utenom.
Her er det vår om dagen, sola varmer og det blir en del fine turer. Det å være ute er min form for terapi, og det hjelper betraktelig med været vi har nå.
Charlie og Magnus er med, og de to oppfører seg som om de skulle være hunder begge to. Magnus ( som er jentepus), er med på lengere og lengere turer om dagen og det er koselig. Så deilig å innimellom få vært en hund eller katt.
Ingen andre bekymringer enn mat, kos og tur. Minstemann i huset her sa i går at han tenkte på alle som måtte dra fra dyrene sine i Ukraina nå, og sa at det hadde vært det verste- om han måtte dratt fra dyra våre.
Dyr er trøst, og glede i hverdagen. Det er dem vi sier alt til, og som er bare glad i oss.
Og glede, det er noe vi skal ta med oss tenker jeg. Uansett.
For det som gjør deg glad, det skal ikke kimses av. Og det er lov å føle på glede og latter og gode følelser også, selv om verden er som den er nå. Jeg tror det er både viktig og helt nødvendig.
