Det er lov å kjenne på alle følelser om dagen, og jeg tror jo flere enn meg er lei av å ha frykt. Først pandemi, og nå kjenner mange av oss på en frykt for hvordan denne krigen vil utvikle seg- og føler med de som bor i Ukraina, og de som er sendt i krig.
Men så er det noe med å kjenne på alle følelser. Fordi det er så mye i hverdagen vår som er bra, og det hjelper ingen av oss å bekymre seg og være redd hele tiden. Dagene våre blir ikke bra av det. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, og jeg kjenner det jeg og. En vond klump i magen som bare ligger der. Det er skummelt det som skjer, det er det ikke til å komme utenom.
Her er det vår om dagen, sola varmer og det blir en del fine turer. Det å være ute er min form for terapi, og det hjelper betraktelig med været vi har nå.
Charlie og Magnus er med, og de to oppfører seg som om de skulle være hunder begge to. Magnus ( som er jentepus), er med på lengere og lengere turer om dagen og det er koselig. Så deilig å innimellom få vært en hund eller katt.
Ingen andre bekymringer enn mat, kos og tur. Minstemann i huset her sa i går at han tenkte på alle som måtte dra fra dyrene sine i Ukraina nå, og sa at det hadde vært det verste- om han måtte dratt fra dyra våre.
Dyr er trøst, og glede i hverdagen. Det er dem vi sier alt til, og som er bare glad i oss.
Og glede, det er noe vi skal ta med oss tenker jeg. Uansett.
For det som gjør deg glad, det skal ikke kimses av. Og det er lov å føle på glede og latter og gode følelser også, selv om verden er som den er nå. Jeg tror det er både viktig og helt nødvendig.
