Det er en annerledes sommer, hvor det starta med skyting i Oslo og tilfeldighetene gjorde det til at vi kom fysisk uskadd fra det. Men preget psykisk har vi vært og er – både de av oss som var der, og de av oss som var i Oslo, samt skeive over hele landet har kjent på en frykt nå.

Disse glade og lyse sommernettene ble brått litt annerledes, hvor vi har med oss en uro og en utrygghet i hverdagen.

Ved siden av det så er mamma kreftsyk, og operasjonen ble ikke helt som vi håpet. Samtidig så er prøvene bra, og vi tar med oss alt det positive vi kan. Og kjenner på det skumle og utrygge. Det verste er vel opplevelsen vi hadde på Radiumen tror jeg.. Ekstremt dårlig informasjon, og litt overlatt til oss selv. Det skuffa meg, for der trodde jeg virkelig de hadde tingene på stell når pasienter får kreft beskjeder.

Uansett var det fint å være samme mamma der 🙂

Men livet er nå- det er vel det eneste vi alle vet. Leser vi avisene så er det livsfarlige virus, krig og elendighet. Ulykker i bøttevis, og noe å være redd for hele tiden. Så det eneste vi faktisk kan være hundre prosent sikre på, er livet akkurat her og nå. Og da gjelder det å bruke det og. Så godt vi kan i allefall. Og bare puste litt underveis .

Så etter å ha kommet hjem fra noen dager i Oslo nå med mamma, så var det veldig koselig å bli bedt med ut samme noen gode venner i går kveld. Og jeg sang så mye at jeg er skikkelig hes i dag. Tegn på en bra kveld 😉

For det er noe bra å finne i hver dag, noen ganger må vi bare lete litt ekstra nøye.

Nå skal neglelakken av for jeg skal på jobb,  det er også en av hverdagslivets gleder. Som det står på armbåndet jeg fikk av mamma- Hver dag teller.

Ha en god helg alle fine:D