Kan du tenke deg å føle at du aldri passer inn noe sted? Du har hørt så mye kommentarer om at den du er, ikke er bra nok- og at du må forandre deg for å være som andre ønsker.
Overalt er samfunnet lagt opp til at du er heterofil. Får du barn så står det mor og far på papirene på sykehuset. På skolen så står det mor og far. Hvor som helst du går og noen spør om du er gift, så er det “en selvfølge” at du er gift med motsatt kjønn. Ingen spør om pronomen, eller om hvem du er. Det antas at du lever heterofilt, har foreldre som er mamma og pappa. Til og med innkomstsamtalene på sykehjem er lagt opp for heterofile.
Kanskje småting, tenker du. Men er det småting for den det gjelder? Den som alltid får en bekreftelse på å være annerledes?
Jeg syns det er småting å forandre. Det burde være så enkelt. Og det gjør så mye for den det gjelder.
Hva med foresatt 1 og 2 istedenfor mor og far. Hva med å spørre hvem er du gift med, hvem er kjæresten din- istedenfor Hva heter han/hun? Hva med å ta en pause under innkomstsamtaler, legetimer etc til å ta høyde for at ikke alle er heterofile? Det kan hende det er avgjørende for den du snakker med.
Ha en god uke alle sammen, og kanskje nettopp du har en jobb hvor du kan ta med deg disse tingene og gjøre en forskjell for fellesskapet og for inkludering;) Kanskje det er du som skal endre noe til det bedre i dag <3
Facebook: BraNok Møteplass
