Jeg trodde egentlig jeg likte korona-17 Mai, hvor vi hadde en rolig dag hjemme. Men i dag- når vi sto på skolen tidlig på morgenen og så og hørte alle barna samla, så ble jeg rørt. Og ekstra rørende var det å høre rektor påpeke at 3 klassingene nå gjorde dette for første gang. Noe alle mine har tatt for gitt, og nesten sett på som et ork- var noe de gleda seg til i år. Tenk så mye vi tar for gitt, som vi savner når det er borte.
Mange fine og blide barn og ungdommer. Glad for å være sammen, glad for å ikke ha en meter i mellom, og glad for å bare kose seg sammen.
Og med krigen i Ukraina nå, så skjønner vel de fleste av oss hvor godt vi har det akkurat nå, og hvor enkelt det kan snu. Det var godt å feire landet vårt med fine folk.
Og for et vær vi har hatt i dag:D
Så er det ekstra godt å komme hjem på kvelden igjen, til epletrær i full blomst. Til å ta av seg pensko og strømpebukse og til å hoppe inn i joggebuksa.
Og jeg tenker at jeg i dag fikk en liten påminnelse om at tradisjoner og normalitet er veldig fint <3 Alt i alt en fin dag, og nå er det bena på bordet resten av kvelden.
Håper du også har hatt en fin 17 Mai.
