Jeg får så mange meldinger, og jeg setter ofte de negative i fokus, nettopp fordi jeg vil synliggjøre fordommer. Men så er det så mye bra, og etter å ha lest gjennom ukas meldinger på mail og innboks så blir jeg jo glad <3 Det at noen faktisk finner en trøst i bloggen min på vei ut av skapet, det tar jeg som et stort kompliment.
Det gjør meg takknemlig og rørt, og jeg blir så utrolig glad for at dere sender meg melding. Forteller meg historier, hvor jeg noen ganger er den eneste som foreløpig får historien. Fordi det er skummelt og fordi noen er redde for å være seg selv. Fordi det kan være mye tryggere å skrive det ned, til en ukjent, som forstår hva det betyr å gå igjennom den prosessen. Prosessen med å skulle være seg selv, fullstendig.
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen. Flere av meldingene setter meg flere år tilbake, og jeg husker usikkerheten og redselen så utrolig godt. Jeg husker frykten for at andre skulle syns jeg var annerledes, og også at de skulle føle at jeg hadde løyet lenge. Men jeg hadde jo det for meg selv også. Det tok mange år og akseptere det selv, og det tok mange år og få det ut til andre. Det kan føles som småting for mange, men det er en så stor del av identiteten til et menneske, at det gjør noe med oss å skulle si det høyt.
At dere skriver disse personlige tingene til meg, det varmer. Og det gjør at jeg fortsetter. For jeg vil gjerne si at det kan gå bedre enn du frykter.
Ja jeg vil få frem fordommer for å synliggjøre, men jeg vil også vise at det kan gå bra. Det kan gå så mye bedre enn du tror. Og du er verdt å ha det bra, du er verdt å være deg selv.
Skeiv eller ikke. Det finnes ingen annen som deg, og bare du vet hvordan du har det i hjertet ditt. Og bare du kan velge å leve livet som det er ment som.
Tusen takk alle, for både oppdateringer og historier. Triste og gode historier. Og takk for at dere forteller meg at bloggen min betyr noe for noen <3
Ha en god lørdag uansett hvor dere er.