Det er så mye fokus i dag på å ikke være seg selv. Helt fra barnehagen så forteller andre deg hvordan du skal oppføre deg, og miljøet rundt forteller deg hva du skal spise og hvordan du skal kle deg.
Fra ungene er små på helsestasjon så er det en vekt og måle kurve som skal følges, størrelsen på hodet, sovemønster og hvor mye de klarer. Jeg forstår at det er for å oppdage avvik, men det er så voldsomt alt. For uansett hvor mye vi prøver så blir jo ikke mennesker like. Og det er jo det som er så fint. Vi er ikke skapt til å være like.
6 åringer skal sitte pent på skolen. Og årene på barneskolen er preget av å lese så og så mange ord i minuttet og å regne som gjennomsnittet. Du skal sitte pent og høre, uten for mye armer og bein, men ikke for rolig for da kan det være noe galt. Du skal ikke bråke, men heller ikke være for rolig. Du skal være engasjert, men med innestemme.
Jeg har fem barn, og har vært igjennom noen år med unger på barneskolen, og jeg syns det er skremmende hvor mye den a4 boksen gjelder og teller. Og det blir mer og mer. Hvordan skal man finne seg selv når alle andre skal fortelle deg hvem du skal være hele tiden? Og hvorfor er det aldri bra nok ?
Media og blogger og sosiale medier er fulle av tips og råd om hvordan du skal få kjæreste, hvordan du skal få bra jobb, hvordan du skal se ut og kle deg. Men følger man alle dem “tipsa”, så er man jo ikke lenger seg selv. Og det er jo det vi bør hylle og jobbe for. For det er jo da vi har det best.
Jeg tror vi som foreldre har en kjempejobb å gjøre her, for uansett hva miljøet rundt forteller, så er det holdninger hjemmefra som er viktigst. Det er grunnpilaren i hvordan ungene dine føler for seg selv.
Hjemmet skal være den tryggeste plassen, og hjemmet skal være en plass for å være seg selv.. Og kanskje hvis vi investerer nok i det hjemme, og lar ungene få være bra nok- og få være hvem de er, så kanskje de klarer å stå i mot noe av det presset som er i dag. Kanskje dem da innerst inne får en styrke som gjør at de vet at de teller, og at de har verdi og at de er bra nok !
Det er jo mye psykiske problemer blant unge voksne i dag, og jeg lurer jo litt på om det kreves altfor mye av dem. Det er lissom aldri nok. Det er aldri bra nok. Og hvorfor holder det aldri ?
Sintef rapporten ( Den kan du lese her) , viser at unge mennesker er redde for å være skeive og redde for å stå fram. Og det tror jeg er på grunn av alle forventningene de har om hvem og hvordan de skal være. Det er lissom aldri nok å bare være seg selv. Og det bør det være!
Det bør være rom for at vi er ulike, og det bør være rom for å bevare det som er deg, og meg. Fordi vi er som vi er, og uansett hva andre forteller deg, så er det du selv som skal ha det best med deg. I livet ditt så er du hovedpersonen. Og du er mer enn bra nok !
