Hva får du ut av å gjøre alle andre til lags hele tiden ? Og hvorfor skal vi gjøre det ?
Er det ikke hver enkelt sitt ansvar å ta vare på seg selv, og å ta ansvar for seg selv ? Å lene seg på andre for at de skal sørge for din lykke, det er vel ganske egoistisk.
Å gi andre dårlig samvittighet fordi de ikke dekker dine behov og krav.. Det gjøres kanskje både ubevisst og bevisst, men jeg tror at ved å bli litt kjent med seg selv, så skjønner man at det er ingen andre som skal ha det ansvaret. Vi har alle et ansvar for oss selv.
Vi har ansvar for å oppføre oss greit mot andre. Et ansvar for å behandle andre med respekt, og et ansvar for å søke hjelp selv, om vi trenger det. Vi har et ansvar for vår egen lykke også.
Jeg har ofte hatt store problemer med å si nei. Jeg har hatt problemer med å sette grenser, og det har jeg forsåvidt enda- men det kommer seg stadig. Jeg øver på å være min egen bestevenn, og å ville meg selv det beste. Og mitt beste er ikke å si ja til alt og alle, fordi jeg er redd for å skuffe noen. Mitt beste er å sette grenser, når det er ting jeg absolutt ikke vil eller føler er riktig.
Mitt beste er å følge magefølelsen, og å gå for det som gjør meg bra.
Selvfølgelig skal man bry seg om andre, og ta vare på hverandre. Se hverandre, og hjelpe hverandre – være glad i hverandre. Og med mennesker som du har nære, og som du er glad i- så tror jeg det kommer naturlig. De menneskene du ikke har nære, de bør du ikke være avhengig av at skal like deg. For ingen av oss kan gjøre hele verden til lags…
For å ønske at hele verden skal like deg, og at du aldri skal skuffe noen- det skjer jo ikke. Så det gjelder kanskje å finne ut hvem som er dine nære, som betyr noe, og som du vil strekke deg langt for- ene og alene fordi de betyr mye for deg. Det er de menneskene du skal ta vare på.
Vi har vel alle opplevd folk som du føler suger ut energien din, og hvor du sitter igjen tom og skuffet fordi du vil gjøre de til lags. Eller mennesker som automatisk får deg til å føle deg liten , eller dum. DET er energityver, og det er da du skal finne frem grensene dine. Det er da du skal si ; NEI, og det er da du skal sette en stopper. For den eneste vi kan kontrollere, er oss selv. VI kan selv velge å sette en stopper.
Livet handler ikke om alle andre, og hva folk du knapt kjenner, mener om deg. Det handler om deg, og din hær. De du er glad i, og de som kjenner deg. Det er dem menneskene du vil ha med deg gjennom hele livet, som betyr aller mest. De som fortsatt er der, når andre perifere venner kommer og går. Det er dem du skal ta vare på.
Jeg tror det er utrolig viktig å finne sine grenser, og være nok glad i seg selv til å følge dem. Å stå opp for oss selv, er utrolig vanskelig, men så viktig. Det handler om at vi er bra nok, og vi er verdt det. Vi er verdt å stå opp for oss selv, og si fra når noen tråkker over grensene våre…
Når du klarer det, så er det befriende- og det gir en følelse av å ta vare på seg selv . Og det har vi alle et ansvar for å gjøre..
Fordi du er verdt det