Er det vanskelig å stå opp for seg selv ? Har du lett for å føle at du blir tråkka på av andre, og at dine meninger ikke har så mye å si ?
Jeg har lært at det eneste vi kan kontrollere, er oss selv.
Det er en vond følelse – det å føle at man ikke klarer å stå opp for seg selv, og gang på gang ender med å gjøre ting som man egentlig ikke ønsker eller vil.
Jeg har vært sånn. Og til tider så er jeg det enda, men jeg blir flinkere. Kanskje fordi jeg må det, fordi jeg har erfart hva det gjør med kroppen min. Både fysisk og psykisk. Og kanskje fordi jeg er blitt voksen. Litt fordi jeg har brukt terapi, og litt fordi jeg er blitt trygg nok til å vite at det jeg mener og står for, er faktisk det jeg mener og står for.
Jeg har ikke lenger det samme behovet for at alle andre skal like meg, eller være enig med meg. Ikke når det går på tvers av mine egne ønsker og behov, og tanker.
Jeg har ikke lenger behovet for at folk som ikke står meg nær, skal være fornøyd med meg. Det er utrolig hyggelig med tilbakemeldinger, og jeg er utrolig glad for dere alle som sender meg meldinger og historier og deler mange av deres innerste tanker med meg. Og jeg tror vel litt av det kommer av at jeg nå tør å være ærlig, og at jeg er meg selv. Og for at jeg er litt synlig, og setter ord på det mange tenker på.
Det er også mange tilbakemeldinger hvor folk vil fortelle meg at jeg ikke er bra nok, verken som person eller med legningen min, og skulle jeg tatt alle de på hjertet- så måttet jeg sluttet å engasjere meg, og slutte å blogge.
Det å stå opp for seg selv, øver jeg på hele tiden. Og det er ikke alltid jeg klarer det. Det er mange situasjoner jeg skulle ønske jeg våget å si fra at “dette er ikke greit”. Det er vanskelig men jeg blir samtidig litt bedre på det.
De gangene jeg klarer det, så gir det en utrolig god følelse. Nettopp fordi at da sier jeg på en måte i fra at det jeg mener , det teller også. Og at jeg sa står litt opp for meg selv. Jeg sier litt i fra til meg selv at den jeg er- er bra nok. Og jeg trenger å høre det- fra meg sjøl. Fra den personen jeg er sikker på at jeg er stuck med hele livet. Fordi jeg er bra nok, og jeg fortjener å ha det bra- på den måten som er best for meg, ikke for alle andre. For alle andre lever ikke mitt liv.
Det er det jeg som gjør.
