I går hørte jeg den nye sangen til Maria Mena. Im not okay. Verdt å høre på.
Og den fikk meg til å tenke litt. Hvorfor skal det være så vanskelig å si; nei jeg har det ikke så bra nå, men jeg klarer meg. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta imot litt hjelp.
Akkurat nå er livet kjipt.
Det er lov å si. For det er det for oss alle innimellom. Og det må det være lov å si høyt og til andre. Og det må være lov å kjenne på det og.
Jeg syns Maria Mena har ekte og ærlige sanger som ofte treffer meg rett i hjertet, og det gjorde selvfølgelig denne og. Den traff meg skikkelig.
Jeg har vært igjennom mine nedturer opp igjennom, men jeg har stort sett lata som at alt er bra. Jeg klarer meg, og jeg klarer meg sjøl. Jeg ville ikke være sårbar, og jeg ville ikke være til bry for noen. Det er utrolig vanskelig å si at nå går det ikke så bra. Det er vanskelig å si ; Jeg er lei meg, jeg sliter og dagene er ikke helt alreight. Av en eller annen grunn så vil vi helst at andre skal tro det går bra med oss. Vi vil være sterke.
Det har ikke alltid gått bra, men det har gått over. Og det har blitt bedre.
Dere som følger bloggen min, vet jo at jeg har vært igjennom en stor prosess og mange mange år med å bygge opp mot til å være meg selv. Både for meg selv og alle andre. Det tok lang tid og jeg kjempet med mange indre “demoner”, og den stemmen som sa at jeg ikke kan gjøre det jeg vil. Jeg kunne ikke tenke på meg selv, og jeg følte meg egoistisk. Utad så ingen det. På utsiden var jeg fortsatt Hege som stilte opp for andre, som var blid og morsom og positiv og som sa ja til alt . Det var jo sånn andre kjente meg, og jeg ville jo ikke gjøre om på det. Humoren har blitt en greie for å dekke over det meste.
Det skal sies at jeg har en himla god humor,;) og jeg liker å få andre til å le og slappe av. Jeg liker at andre ler og har det fint, jeg liker det bedre enn å fokusere på meg og mitt. Senka jeg guarden så kanskje noen så at jeg ikke hadde det så bra. Og det måtte jeg unngå.
Jeg har det ikke sånn lenger. Jeg har det bra, jeg er meg selv og jeg er stolt av hvem jeg er og hva jeg har fått til. Jeg kan lettere si at nå har jeg det ikke så veldig bra om det kommer litt tøffere dager.
Samtidig så kjenner jeg at jeg har lett for å trekke meg tilbake og være for meg selv når noe ikke går helt som det skal. Jeg er jo en tenker ….Og jeg må ofte sortere ting for meg sjøl før jeg snakker med andre om det. Og det er greit det og . Og prosessen med å stå fram som lesbisk, den var lang og til tider veldig vond, men det gikk over og det ble så bra. Og jeg har det godt.
Den sangen her til Maria Mena, hørte jeg for første gang i går kveld og den inspirerte meg. Den inspirerte meg til å si at det er greit at det ikke går bra. I disse tider så er det kanskje mange som kjenner på den følelsen, og som er permitterte, bekymra for jobb og framtid og redd for sine nærmeste. Vi har en styrke som vi heldigvis som regel finner igjen, imens så er det lov å si det høyt. Du, jeg har det ikke så bra nå.
Kanskje med litt hjelp så finner du den styrken litt fortere. Og det er godt å være sårbar for noen. Det er jo sånn vi er. Ekte. Og livet…. Vel, det er livet. Intet mindre.
Det er vel ingen ord som har så mye følelser mellom bokstavene som LIVET…..
Og de følelsene, de er det lov til å si høyt. Det gjør oss bare til mennesker.
Del det med noen.. Kanskje du får det bedre <3
