Jeg blir stolt og jeg blir rørt.

I dag startet Fredrikstad Pride, og jeg blir så rørt over oppmøte og flagg. Det betyr så mye at Fredrikstad flagger, og det betyr så mye at noen kirker også henger opp flagget.

Det betyr så mye at de henger opp et flagg som er for oss alle.

For det er ikke oss og dem, det er vi. Det er vi som er mennesker, uansett hvem vi elsker. Det er vi uansett om du og jeg er han, hen eller hun. Det er OSS. Og det er det flagget symboliserer for meg.

Et mangfold og fellesskap, et fellesskap som inkluderer hverandre.

Det var stort å få ha en appell utenfor rådhuset ved flaggheising i dag. Det er stort å se flaggene i toppen av flaggstanga, og det var utrolig stort å høre ordførers ord, og domprosten. At kirken er med , det er så utrolig viktig.

For det er det livet handler om. Mennesker! Toleranse! Akseptere hverandre, og å få lov til å være den man er. Den man er født som. Og mamma er alltid med- som stolt mor <3

Gud skaper ikke feilvarer, tenker jeg. Og at kirken så tydelig viser dette, gjør at jeg nesten sprekker av stolthet.

For en by jeg bor i, og for noen mennesker <3 Rørt over støtte, og over plakater. Rørt over alle kjente som har sendt meldinger og møtt opp. Det varmer. Det varmer veldig.

Det her er ikke en kamp som er ferdig kjempet. Kim Friele sa at frihet kommer ikke av seg selv, og for den friheten så må vi fortsatt kjempe videre. Og å se at så mange mennesker støtter og heier, inkluderer og aksepterer- det kan nesten ikke beskrives med ord. <3

Appellen kan du se her. Hegeslillerom.