Disse dagene når fibroen herjer for fullt. Jeg har vært så stolt over å ha kløyva og stabla min egen ved. For er det noe jeg har nok av, så er det vilje.
Men den kapitulerer til slutt den og, og jeg får svi i etterkant. Men jeg tenker det er verdt det likevel. Selv i dag, hvor dagen tilbringes under dyna og på sofaen- så tenker jeg det er verdt det.
For jeg kan om ikke annet titte ut av vinduet og klappe meg på skuldra for hva jeg har klart.
Noe av det vanskeligste med å ha fibromyalgi, det syns jeg er å kjenne min egen begrensning. På de dagene jeg har det ganske fint, så sliter jeg med å godta at jeg i etterkant vil svi for det. Og jeg gjør det samme om og om igjen. Og kanskje jeg alltid vil gjøre det?
For samtidig så er det jo noe med å nyte de dagene man kan også.. Så får jeg heller ta smellen etterpå. Selv om det er vanskelig og jeg blir litt lei meg over å være en 42 åring i noe som føles som en 70 år gammel kropp. Jeg er bare 42, og jeg skulle ikke hatt problemer med å jobbe fullt. Jeg skulle ikke hatt noe problemer med å gjøre det jeg vil, og i hodet mitt så har jeg ikke det.
I hodet så har jeg like mange planer som jeg alltid har hatt..
Kroppen er bare ikke enig.
Væromslag er også noe som setter meg helt ut. I dag snør det og sola skinner , og det føles som om jeg kjenner alle muskler i kroppen. Jeg er stiv, og det kjennes som om feberen er på vei. Hjertet går i hundre av bare å snu meg. Det er nok verken feber eller noe annet. Det er nok en gang bare kroppen som stopper meg, fordi jeg har dratt det for langt. Igjen ..
Så da er det bare å lære seg å leve med det. Enklere sagt enn gjort, og jeg kommer nok til å gå på den samme smellen- hundrevis av ganger til. Og kanskje det er verdt det ?
De tankene har jeg stadig vekk også! “Kanskje det er verdt det?” På den ene siden blir vi redd for å gjøre noe som helst, for vi vet at det kommer til å koste. På den andre siden blir i alle fall jeg redd for ikke å gjøre noenting… Jeg ønsker deg ikke “god bedring” da det blir litt meningsløst, men håper du får en bedre dag i morgen👍Og ps: det der var en solid stabel ved!👏👏👏
hehe ja den ble solid 😉 Det er en kjempevanskelig balansegang, og det er ikke alltid jeg skjønner det heller. Det kan ta noen dager før det går opp et lys. Men så kommer det bedre dager igjen <3 Heldigvis ..
Jeg har lært at du skal gjøre halvparten av det du har tenkt å gjøre. Så om du har tenkt å gå 1 mil. Da skal du ikke gå mer en en 1/2 mil. En liten leveregel å ha med seg i bakhodet.
Høres veldig smart .. Sånn i teorien i allefall 😛 hehe