Etter den siste uka så sitter jeg igjen med litt rare følelser. Etter priden så har det vært en del spørsmål, og ofte når folk har litt alkohol innabords. Jeg har mange ganger følelsen av at det ikke er så mye filter, og at det er litt lov å spørre oss om hva som helst, og noen ganger så blir det litt ubehagelig.
Som jeg har blitt spurt om nå.
- Hvordan har du klart å få barn?
- Jeg kan vel ikke danse med deg når du er lesbisk?
- Du ser ikke skeiv ut..
- Hvordan har du sex?
Det er jo ikke sånn at jeg går rundt å spør heterofile om de har fått barn ved sex, prøverør eller adopsjon. Jeg sitter ofte igjen med en følelse av at det er så lite kunnskap.
Jeg er ikke noe annerledes selv om jeg er skeiv. Jeg har samme følelser, tanker og liv. Gode dager og dårlige dager. Jeg har en jobb som alle andre, og jeg blir glad og lei meg som alle andre. Det er ikke noe stort hokus pokus. Det er ikke skummelt, og det bør virkelig ikke være så store greier.
Derfor er kunnskap så utrolig viktig. Derfor er synlighet viktig.
Spør meg gjerne med undring og nysgjerrighet, men enkelte ting er private- også for skeive lissom;) Og som deg, så er det ikke alt jeg vil dele heller.
Fordi… å være skeiv handler ikke om bare sex. Det handler ikke om at jeg blir forelska i alle jeg danser med. Det handler ikke om å være så veldig spesiell. Det handler om at jeg er meg sjøl, og det her er naturlig for meg.
Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus..
Vi er som alle andre. Jeg har ikke horn i panne eller enhjørninger i hagen. Jeg er bare meg selv!
Og det burde holde .
Det er litt uklart for meg hvorfor folks seksuelle legning – eller engang kjønnet deres – oppfattes som noe relevant. Det angår jo strengt tatt bare dem man har et seksuelt forhold til. Denne “trangen til å vite” ser ut som en psykopatologi, uansett hvor vanlig det er. Det er fristende å tenke at det til syvende og sist handler om dårlig oppdragelse.