Jeg har en liten feiring for meg selv her med kaffekoppen, og med vepser og humler som høres rundt meg. Sola varmer på tærne og jeg kjenner at livet er ganske så fint. Du vet den gode følelsen som kryper langt inni magen når det er sånne helt perfekte øyeblikk. Hvor ingenting kjennes feil, og livet er bare fint. Det her er et sånt øyeblikk. Hvor jeg bare er her akkurat nå, og hører på lyder av fugler og høner rundt. Ungene høres fra trampolinen, og alt er bare godt akkurat nå. Sånne øyeblikk skal vi ta vare på. Og tenk så mange sånne øyeblikk vi går glipp av fordi den hektiske hverdagen tar oss litt.

Jeg tenker litt tilbake på året som har gått, og det er ca et år siden nå at jeg for alvor startet med bloggen min. Det er et år siden avisene tok helt av med en lesbisk fembarnsmor som kom ut av skapet som voksen. Det var spennende nyheter. Jeg må le litt over at noe så lite kan bli så stort. Men det har ført med seg mange fine øyeblikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De ringte fra alle mulige steder og ville ha intervju, og når de fikk nyss i at sønnen min var homofil, så ringte det enda flere. Tenk , to i samme familie. Men sønnen vil være privat, og det er noe jeg respekterer og egentlig setter pris på. For det er noe med å ha bikka 40 i forhold til å være trygg på hva jeg gjør og på hva jeg deler.

Og det har jo skjedd mye det året her, som gjør at jeg er ekstra glad for at jeg er trygg i meg selv, og at jeg er fornøyd med meg selv. At jeg er kommet på denne plassen i livet som jeg er nå.

Veldig mye positivt har skjedd i kjølevannet av bloggen. Masse historier som har rørt meg dypt inn i hjertet, og mange flotte mennesker har jeg fått æren av å snakke med og å intervjue. Og så mange enkelt personer har delt noe med meg som de aldri har delt med andre før. Det er rørende <3

For et år siden ble jeg intervjuet av KK, og ulike aviser , Innlegg her

I etterkant av det så har jeg fått kjenne på veldig mye positivt, men også en del som har fått meg til å tenke nøye over om dette er noe jeg vil. Og svaret er helt klart at ja, det vil jeg. Jeg har fått trusler på trusler, hets og trakassering og jeg har anmeldt og rapportert, blokkert og utestengt. Jeg måtte på et tidspunkt ta en liten time out for å tenke nøye over ting, og det jeg kom fram til er jo at det er det her jeg vil kjempe for .

Jeg syns det er så utrolig urettferdig og diskriminerende oppførsel av så mange mennesker, at det vil jeg synliggjøre. Fordommer, uvitenhet og intoleranse.

For fortsatt, et år etter, så er det bare kjærlighet. Det vil ikke forandre seg. Og jeg har fortsatt mest tro på det gode i mennesker, og at ved å være snill så kommer vi lengst.

Så her , i den lille oasen min, så kjenner jeg hvor takknemlig jeg er, og hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med noe jeg elsker å gjøre.

Når det nærmeste å klemme på er en pute, så sendes det en puteklem til dere alle <3 Ha en strålende uke med sol og husk å ta få med deg noen gode øyeblikk .