Å hate noen betyr å ha en sterk uvilje mot noen, å ha avsky og forakt for noen på en intens måte. Jeg forbinder det med noen som har gjort deg vondt, som har skadet deg på et vis og gjort deg urett. Da skjønner jeg at mennesker kan kjenne på et hat.

Men å hate mennesker man ikke kjenner, kun fordi de har en annen legning eller hudfarge, det klarer jeg ikke å forstå. Hat er et sterkt ord, og jeg har fått flere meldinger hvor noen skriver at de hater meg. Fordi jeg er lesbisk, fordi jeg stemmer SV og fordi jeg fronter saker om diskriminering og rasisme, og flyktninger. Fordi jeg velger å være åpen lesbisk, og synlig, så gir det en grobunn for hat hos mange mennesker. Og det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner ikke hatet.  Jeg må ikke bli likt av alle, og alle må ikke like hva jeg skriver om eller hva jeg engasjerer meg for. Jeg er opp for en god diskusjon og uenigheter, men å hate syns jeg er å dra det for langt. Det er en respekt for mennesker som på en måte har forsvunnet litt på veien.

Kjærligheten har forsvunnet litt .

I lys av den rasisme saken i USA nå, og historiene som kommer i mediene fra Norge, gjør (merkelig nok) at hatet bare fortsetter å gro. Og mange av de som kommenterer, får vilja si. De får oppmerksomhet, dog mye motbør, men for noen er all oppmerksomhet bra nok. Jeg er ikke en fan av kommentarfelt i utgangspunktet, fordi det gjør at mange helt ukritisk sitter gjemt bak pcen sin og skriver det de føler for akkurat der og da. Helt uavhengig om det sårer andre. Det gjør at nett troll får fortsette med det de gjør, og det gjør at andre igjen slenger seg på hatet som oppstår.

Som det her .

Jeg leste artikkelen om Grace Bullen som fikk mye hets fordi hun gikk i bunad. Og da tenker jeg “hva i alle dager”… Ikke er folk fornøyd med at andres nasjonaldrakter og kledninger kommer til Norge. Man skal vist måtte følge alle Norges regler og tradisjoner for å få lov til å bo i Norge. Og når noen går stolt i bunad, så er det feil også?  Det blir jo aldri bra. Hvordan i all verden skal folk forholde seg til nordmenn om aldri noe er bra nok ? Her håper jeg alle skjønner at jeg tror de aller fleste er snille mot hverandre, og respekterer hverandre og jeg prøver på ingen måte å ta alle over en kam. Men dessverre er det hatere som syns, og som kommer fram i kommentarfelt og i innboksen til folk.

Å hate mennesker du ikke kjenner, er feigt. Å skrive hatytringer og trakassere på nett, er feigt. Å ikke våge å bli kjent med mennesker fordi de har en annen legning eller hudfarge, er så feigt at jeg ikke har ord.

Og jeg lurer på hvor det hatet kommer fra, og hvordan vi skal få stoppet det. Hva er det som gjør at noen får en så motvilje mot mennesker de ikke kjenner, fordi de ikke passer inn i det dem tenker er normalt og greit. Er det oppdragelsen? Hvordan vi er oppdratt og arv og miljø? Er det frykt og lite kunnskap? Eller er det å rakke ned på andre noe som gjør at enkelte får det bedre med seg selv?

Jeg undrer meg litt over det her.

Og kanskje, hvis vi viser at det er flest av oss som ser mennesker som de er, og viser det i kommentarfelt og på meldinger, så kanskje de ikke får like mye oppmerksomhet ved å vise hat?

Jeg vet mange som ikke engang orker å lese kommentarfeltene fordi noen har alltid noe stygt å si om alt, samme hva saken gjelder, men spesielt om det gjelder minoriteter. Kanskje det er nettopp da vi skal lese, og svare. Mulig det trengs en liten dugnad her. En dugnad av aksept og toleranse. En dugnad av respekt. Jeg har ingen tro på at det kommer noe godt ut av å vise hat mot hverandre, men jeg har stor tro på at det kommer mye godt ut av å vise hverandre kjærlighet og respekt.

Jeg tenker at ingen kan forandre verden alene, men jeg tror at alle kan gjøre noe. Og kanskje for den ene som leser den dagen, så er det nettopp kommentaren din som gjør at de fortsatt orker. Kanskje det er din kommentar som gjør at det mennesket finner den verdien han søker etter.

Så hva om vi bare holder om hverandre litt, tar litt vare på hverandre. Til og med dem vi ikke kjenner. Står opp for hverandre litt, og viser hva vi står for. Viser at mennesker er mennesker, uansett legning eller rase så er vi bare det, alle sammen.