I Dagsavisen tidligere i uka, så står det at det er mye fattige barn, og familier i Østfold. Hvor Fredrikstad, Sarpsborg og Halden troner på toppen. Det meldes om lengre køer til fattighuset i Oslo, og at flere trenger mat enn tidligere. Og det er så trist. Det er tungt og vanskelig for den det gjelder, og det er en skam å si det høyt, og å be om hjelp.
Hvorfor må det å ha lite penger, bli forbundet med skam ?
Ting kan skje med oss alle gjennom livet. Og etter et halvt år på sosial stønad så vet jeg godt hvordan det føles å nesten ikke vite fra dag til dag. Hvor de nødvendige regningene må betales, og resten utsettes. Og hvilken følelse av skam det var på vei til å gi meg, helt til jeg bestemte meg for å være åpen om det.
Nå, etter dette året, så er arbeidsledigheten høy, og folk i ulike grupper har mistet jobben. Flere får kjenne på hvordan det er å ikke klare å få endene til å møtes, og en usikkerhet på framtiden.
For noen dager siden så fikk jeg en melding om å dele en spleis. Det får jeg jevnlig, men jeg kan ikke dele alt det som kommer inn. Og jeg blir jo litt satt ut av hva folk ber om. Den ene spleisen jeg fikk spørsmål om å støtte, var en mor som ville samle inn til en iphone 12 til barnet sitt- fordi det hadde alle andre ?
Da lurer jeg jo på hvordan samfunnet vårt har blitt ? For det er en stor forskjell på å være fattig, slite med å ha mat på bordet hver dag, til å ikke ha råd til den nyeste iphonen. Det kan ikke bli sånn at ungene skammer seg om dem ikke har det nye av alt, til enhver tid. Det kan ikke være sånn at de som ikke har det nyeste av alt, blir mobbet…
Det er også et begrep som har kommet i senere tid, om first price barn. Barn som det tydeligvis er så synd på fordi de må spise first price mat ..Og jeg har ingen tro på at det begrepet kommer fra barn. Jeg har ingen tro på at status med klær og teknologi, kommer fra barn.
De hører det fra voksne! Barn blir ikke født til å dømme hverandre- det læres. Det læres hjemme.
Om vi skal gjøre det litt lettere for alle de barna som vokser opp med dårlig økonomi, så må det være at vi alle lærer barna våre litt om hva som betyr mest her i verden. Hvem vi er, hvilke verdier vi har- og det å respektere andre mennesker.
Og at noe må jobbes for, og spares til- i årevis noen ganger. Og at vi må hjelpe hverandre, for ingen av oss vet hva livet kommer med for noen av oss…
Og hvis de lærer det, så kanskje de føler seg litt mer på lik linje andre. For har du dyre klær, så betyr ikke det at du er bedre enn andre. Har du dyr bil, så er du ikke bedre enn noen som ikke har råd til bil. Vi kan ikke måle menneskeverd i penger og status.
Vi må slutte å dømme hverandre, og heller hjelpe hverandre. For hvem som helst av oss kan havne i en tøff livssituasjon hvor alt snues på hodet fort. Og det er ingen skam.
Men å mangle en iphone 12, det er ikke å være fattig.