Når du leser at noen blir utsatt for homohets i Norge i dag, hva tenker du? Berører det deg?
Hva tenker du når du ser to menn kysse? Blir du pinlig berørt?
Hva tenker du når jeg forteller deg at jeg er lesbisk?
Og ikke minst, hva sier du? Hva sier du til andre rundt deg når du tenker det du gjør ? Er du bevisst på hvilke holdninger du viser, og er du bevisst på at den du snakker med kanskje blir lei seg? Og at dem ordene til og med kan bidra til at den personen aldri tør å være seg selv?
Trøndelag teater har opplevd homohets nå etter et teaterstykke som avsluttes med at to menn kysser. Mennesker i salen har ropt ut sin avsky og blitt provosert. Hatefulle ytringer har blitt slengt mot scenen og dagbladet skriver at flere av skuespillerne syns det har vært vanskelig å være på jobb. Hvis dette kan ropes ut i en sal full av andre mennesker, hva sies da til det paret som holder hender på Karl Johan? Når det her sies på et teaterstykke, så sier det litt om hvordan det er på gata og.
Hvilke fordommer har du som roper ut dette? Hva er det med kjærlighet som provoserer deg sånn? Tenker du noe på at ordene dine kan treffe hardt? Kanskje hardere enn du har ment. Mulig du ville tøffe deg, men husk at du sårer noen. Du har så mye valg . Du velger oppførselen din og av alle valg du har så velger du å være en som sprer hat?
Jeg har jo hørt mange kommentarer av mennesker som ikke har sett at jeg har vært i nærheten. Og det har vært kommentarer som at jeg burde tenke på ungene mine, at det er en 40 års krise, at jeg burde skamme meg. For ikke å snakke om meldingene på innboksen. Det jeg har hørt, er av mennesker jeg kan navngi. Ikke venner, men bekjente. Og mennesker jeg fint kunne slått av en prat med på butikken. Noen av oss har barn i samme klasse. Og det får meg til å lure på alt det andre dere sier. For garantert så er ikke jeg den eneste skeive dere snakker om. Vi er jo, til noens fortvilelse, overalt.
Hva sier du når du hører noen snakke nedsettende eller rasistisk om andre? Sier du noe ? Snakker du med ungene dine om hva som er greit og ikke? Det ropes homo på fotballbaner og i skolegårder og det blir brukt som et skjellsord. Og hvordan skal vi få bukt med det om ikke voksne kan foran som gode forbilder.
Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder toleranse, aksept og medmenneskelighet i Norge. Det finnes enkeltmennesker, religiøse miljøer og høyreekstremister som har svært homofobe holdninger. Og det finnes mange som snakker uten å tenke seg om. Det er ikke alt man tenker som bør sies høyt. Kanskje du egentlig ikke mener det, men at du vil være litt tøff og kul. Vel, jeg ønsker å si deg noe. Det er ikke kult å være slem. Det er ikke kult at noen blir lei seg av det du sier. Og det er ikke kult at du tror at du har makten til å fortelle andre mennesker hvem dem skal være, og hvem de skal være glad i . Hvis vi klarer å stå sammen og se det gode i hverandre, så tror jeg vi kan gjøre verden litt varmere.
Det som er kult , det er å behandle andre med respekt. Det er tøft å anerkjenne andre mennesker og å godta at vi er ulike og vi er født ulike. Det er så mye tøffere å være en som løfter opp andre , enn å være han som tråkker på. Kanskje det en dag er du som trenger å løftes? Jeg sier det igjen ” det er bare kjærlighet”. Og i en verden hvor du kan være absolutt hva du vil, så vær snill!
