Barna i Moria, familiene i Moria. Vi har snakket om det rundt middagsbordet i dag, og 11 åringen sa, vi har litt plass vi. Tenk om alle bare kunne tatt hjem noen hver da mamma? Og hvis vi pusser opp det siste rommet oppe, så har vi enda mer plass.
Ja , tenk om det kunne vært så enkelt. Tenk om det kunne vært så enkelt å hjelpe noen. Jeg skulle ønske verden var som han tenker. Så enkel. Jeg skulle ønske menneskene tenkte litt enklere. Hvor vanskelig kan det være å strekke ut en hånd?
I dag har jeg og naboen min vært å ordnet i stand en påskejakt i skogen, og på veien snakka vi om hvor heldige vi er som bor her vi bor. Nå snakka vi mest om friheten med å kunne gå rett ut av døra og inn i skogen. Vi har plass rundt oss og vi har muligheter til å gjøre så mye med ungene. Vi er bekymra for situasjonen i Norge nå, men vi har alle andre forutsetninger på plass for å greie det. (Og ungenes største bekymring nå i kveld er om påskeharen er i karantene…)
I Moria har dem ikke samme forutsetninger for å klare seg gjennom et Covid 19 angrep. I går leste jeg om ei jente på 11 år som har sett så mye grusomt at hun har sluttet å snakke, og hun holder øynene igjen hele tiden av frykt for hva hun vil se om hun åpner dem. Det er virkeligheten til et barn. Til et barn som ingen rekker ut en hånd til. Det er hundrevis av barn som er uten foreldre, og som lever hele døgnet med å være redde. Hvor lenge kan noen håpe uten at det skjer noe? Når slutter man å håpe? Og når kommer redningen? Det er tusenvis av mennesker stuet tett sammen, og det er ikke rent vann. Det er mange alvorlig syke, og det er vanskelig for hjelpemannskap å nå inn nå.
Og hvorfor har så mange så mye i mot å hjelpe andre mennesker? Er det noe det viruset bør vise oss, å lære oss, så er det at vi er EN verden. Alle sammen. Og vi bør kanskje nå ha skjønt at ting kan skje her hos oss og. Plutselig så er det vi som trenger en hjelpende hånd. Vi trenger barn i Norge, vi trenger hjelpearbeidere og her kan hjelpen vi trenger være. Om de ikke dør først.
Vi kan ikke bli så selvsentrerte og egoistiske at vi klarer å lukke øya for hva som skjer i verden. Vi kan ikke tenke ” det berører ikke meg”. Det berører oss alle, for dette skjer i en verden vi er en del av. I like stor grad som de.
EVAKUER BARNA FRA MORIA NÅ!
