Har du noen gang gitt deg selv så mye å gjøre at du ikke skal rekke å tenke på deg selv?

Når hverdagen er i gang, og dagene går som dem skal, så er det sjeldent tid til å tenke , og i perioder av livet så funker nok det fint.

Men hva om du tar på deg så mye fordi du vil fortrenge følelser og tanker? Kan det være at du bare utsetter det uungåelige? Og hva gjør egentlig det med kroppen til slutt?

Jeg gjorde det. Før jeg sto fram så var jeg travelt opptatt av å gjøre ting. Jeg ga all min innsats og tid i unger , venner og familie. Hadde jeg ikke noe å  gjøre , så lagde jeg meg noe. Jeg ommøblerte stadig vekk, mala og sto i. Mest for å ha noe å henge fingrene i. Noen ganger kunne farger på veggene forandre seg flere ganger i løpet av et halvt år, og folk viste aldri hvordan møblene mine sto når dem kom innom meg. Jeg gjorde det for å bli sliten, og for å få en liten tilfredstillelse av å ha gjort noe bra.  Sånn at når kvelden kom så var jeg så sliten at jeg bare sovna, uten å tenke.

Men så ble ungene større, og etter hvert så pressa det seg fram. Det tror jeg det gjør for alle etter hvert. Følelsene innhenter oss på et eller annet vis.

Det tror jeg er bra. Det tvinga meg til slutt til å se på meg selv, og til å høre på hva kroppen min fortalte meg.

Det er kjempeskummelt å sette seg selv først litt. Det er skummelt å kjenne på følelser og tanker som man lenge har unngått, og det er skummelt å ta tak. Men hva er det verste som kan skje? At du blir litt bedre kjent med deg selv? Tryggere på deg selv?

Det verste som kunne skje for min del, var å såre noen. Men igjen så var det andre jeg tenkte mest på. Hva med at jeg faktisk såra meg selv? Fordi jeg ikke evna å høre på hva jeg prøvde å si til meg selv.

For min egen del så har hele den prosessen her vært en berikelse for min egen kropp og mitt eget sinn. Og det har endt bra. Jeg har det bra med meg selv, og det gjør at andre rundt meg har det bedre sammen meg og. Jeg er mer harmonisk, gladere og mer tilfreds med meg selv og livet. Og livet er nå. Det er nå vi lever <3

Du er verdt å sette deg selv først litt du også.