Før så var jeg redd for å være alene. Jeg ville fylle all tiden jeg hadde med å gjøre ting, med andre. Å være alene førte til at jeg ble tvinga til å tenke, og det håndterte jeg dårlig. Jeg ville gjøre alle til lags, til enhver tid, og det verste jeg viste var konflikter. Vel, det er det vel til en viss grad enda, da jeg skal være rimelig trygg på deg før du får en “skyllebøtte” av meg. Kun mine nærmeste får den frustrasjonen og irritasjonen som vi alle kjenner på innimellom.

Kan sikkert virke urettferdig, men er det ikke sånn at det er de menneskene vi er helt trygge på som får se alle sidene våre ? Det er dem vi klarer å være oss selv fullstendig for ? Og vi har jo mange sider alle sammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er ikke lenger redd for å være alene, og er glad i min Hege tid. Kanskje litt for mye noen ganger. Og det kom etter jeg begynte å være meg selv. Da fikk jeg også mot til å si at ; nei det har jeg ikke lyst til, eller i dag vil jeg kun være hjemme. For å være hjemme, for meg nå, sammenlignet med før, er litt to ulike verdener. Nå nyter jeg å være alene, sulle for meg selv, og å tenke litt på livet. Samtidig så nyter jeg tiden med familie og kjæreste og venner. Det er en fin balansegang det der. Men man skal ikke kimse av litt egentid.

Jeg tror det handler om å være trygg og å være glad i seg selv nok til at man tør å si nei. Og våge å gjøre det man ønsker. For hvem lever vi for ? Det er så mange som så ofte skal ha sine meninger om hva vi bør gjøre og skal gjøre, hva som passer og hva som ikke passer seg. Og hvem vet egentlig det best? Hvem kjenner deg best? Forhåpentligvis så er det du selv som kjenner deg best, og som tar hensyn til dine egne ønsker og behov. Sammen med behovene til de du har rundt deg selvfølgelig. Men glem ikke dine egne behov og ønsker. Ha mot til å gjøre det som er best for deg noen ganger.

Jeg tror ikke vi kan være bra for noen andre, før vi har det bra med oss selv. Vi kan ikke bli fullstendig lykkelig med noen før vi er lykkelig med oss selv. Det er dumt å være helt avhengig av andre for å ha det bra. Ingen vet hva livet bringer med seg, og mange ting kan det rett og slett hende at man må takle alene. Følelser kan forandre seg fort. Fra glede til sorg kan skje i løpet av et sekund, og heldigvis den andre veien også.

Vi har en styrke, du og jeg, som kommer innenfra oss selv. Og den vil bli satt på prøve mange ganger i løpet av et liv, men tenk så mye lettere ting kan bli å takle om du har det bra med deg selv i bunn og er trygg på hvem du er og hva du ønsker.

Og det aller meste bunner ut i å være bra nok. Er du bra nok for deg selv, så er det ikke så nøye hva andre sier. Ingen av oss kan bli likt av alle, og det er greit det og. Det vil bestandig være noen som ikke er enig i meningene dine og valgene dine. Men glem ikke at den viktigste oppi alt, er deg selv. Først når du har det bra, virkelig bra, så kan du ta deg av andre på en sunn måte også.

Jeg tror at vi er mange som føler en styrke ved å hjelpe andre, kanskje også litt fordi da blir fokuset tatt vekk fra oss selv? Det er lettere å ta seg av andres problemer enn sine egne. Det er lettere å tenke på andre enn seg selv. Spesielt om du har ting du ikke vil ta tak i eller vil tenke på. Men jeg tror det er lurt å ta tak i det, og anerkjenne hva det er som gjør at du ikke prioriterer deg selv.

Husk at du er viktig du også. Du teller, og du er verdt å ta tiden til å høre på deg selv. Og kanskje sånne regnværsdager som nå gjør humøret litt dårligere, og kanskje det er nettopp da du kan ta deg tiden til å lytte til deg selv litt. Ha litt egenomsorg, og ta vare på deg selv. Det kan hende det gjør deg veldig godt <3 Og kanskje du også blir litt bedre kjent med deg selv?