I dag overhørte jeg noen snakke om flyktningskrisen , og jeg hørte han ene sa han skulle ønske Corona viruset slo ned i leirene der så var vi kvitt hele problemet. Damen han snakket med, var helt enig og svarte med at da hadde de fått som fortjent.
Jeg angrer så på at jeg ikke sa noe der og da. Det var så vondt å høre, og jeg har gått med en klump i magen siden. Hva er det som skjer med oss? Og hvorfor tenker noen sånn om andre mennesker. Det er jo det vi er alle sammen, mennesker. Født til det samme, men noen har trukket gull loddet om hvor vi har blitt født.
Når statsministeren vår i går sa offentlig, det er ingen desperate flyktninger i Moria nå. Da lurer jeg på hvem verden ho lever i, eller hvem som har overtalt ho til å si noe sånn. I Moria nå så er det 13000 flyktninger, 7500 barn. Og leiren rommer egentlig bare plass til 3000. Hva er det med det regnestykket her som ikke går opp? Ja vi sender telt og klær, men det er jo ikke plass til å sette opp telt lenger. Dem små plassene som er “til overs”, er dekket av søppel. Når Sylvi Listhaug lagde en lik og del post på siden hennes på Facebook, med et bilde av flyktninger med påskriften; ja til en enklere hverdag… Det skremmer meg…
Er det derfor det kan være så enkelt å ønske dem døde av et virus, så hadde det vært et problem mindre? Da hadde vi fått bodd i fred her oppe i nord, uten noen som hadde truet velferden vår ? Jeg skjønner det ikke..
Jeg skjønner ikke at oppi all politikken og konfliktene, så virker det som det glemmes at det er mennesker det er snakk om. Levende menn og damer og barn. Barn som har fått en så tøff start på livet at vi ikke klarer å forestille oss det. Noen alene, og noen med en forelder igjen. Barn som ser ting daglig som barn ikke skal se, ei heller vite om. Barn med erfaringer større enn et voksent menneske bør ha.
Foreldre som har tatt med seg det kjæreste de eier, på en farefull ferd over havet for å prøve å skape et bedre liv. Vekk fra lyden av bomber og skyting og utrygghet. De tror de kommer til trygghet, men de kommer til helvete. Før de kommer til land , kjører kystvakten rundt dem for å hindre at de kommer inn. Følgene er at båtene kan velte og flere mennesker dør.
Ikke desperate flyktninger ?? Hvordan kan du si noe sånn ?
Hva er det som gjør at empatien og medfølelsen med andre mennesker forsvinner? Hva er det som gjør at noen føler seg så truet av å hjelpe andre i trygghet, til et liv med muligheter. Er du redd dem skal ta fra deg godene, at de skal gå på Nav? Som forresten halve Østfold gjør fra før? Er du redd skattepengene dine skal gå til å gi andre et bedre liv? Hva bedre kan dem egentlig brukes til? Det er ikke bare flyktninger, eller migranter . Det er MENNESKER!
Ofte står det i media; Jeg vil verne om landet mitt. Det betyr ikke at jeg er rasist. Nja… kanskje ikke, men det betyr kanskje at du ikke vil dele dem godene med noen som trenger det så sårt ? Jeg tolker det som at du er redd for at det skal komme mennesker inn, som skal ødelegge dine gode norske verdier . Og hvilke er det? Hva er de verdiene som er så viktig for deg? For vi er et land som er i stand til å hjelpe. Vi er et land som generelt har en god standard, og vi hyler høyt av å bli satt i hjemmekarantene i 14 dager. Vel disse menneskene her i disse leirene, har vært i karantene i årevis. Blant søppel, rotter og kloakk. I telt hvor det regner inn prøver de alt de kan for å holde motet oppe og verne om sine kjæreste. Og håper at noen skal rekke ut en hånd. Men nei, det gjør vi ikke. Det kan jo true det landet vi er så glad i . Også tenker noen at det hadde vært bra med noe som utsletta dem så hadde vi vært kvitt problemet? Skam dere!
Jeg lurer på om dette kommer fra ordbruken til politikere, som ikke engang kaller de for mennesker. Som tenker at de ikke er desperate ? Hvem i alle dager hadde ikke vært desperat under slike forhold ?
Stor respekt til alle frivillige som gang på gang drar ned, og til Marthe Valle som roper høyt om ståa der nede. Dere har fått mange av oss til å våkne, selv om det er en lang vei igjen. Jeg er så glad dere kjemper og at dere viser en medmenneskelighet som dessverre ikke er så vanlig lenger . Og jeg er så glad dere roper såpass høyt at de fleste får det med seg, selv om mange fortsatt velger å ikke se det . Jeg er lei meg for alle menneskene dere aldri kommer til å glemme, og til at synene som vil følge dere i drømmene i lang tid. Men dere gjør en så verdifull jobb. Norge burde sette pris på dere, i stor grad.
Karin Andersen fra SV dro selv til Moria. – I Moria går folk til grunne, ganske enkelt. Og det skjer medan Norge nesten ikkje mottek flyktningar. Me har pengar, me har kapasitet, så her bør regjeringa trø til. Hjelpeorganisasjonar bør få norsk støtte direkte slik at fleire kan få det betre her på Lesvos – og dei mest sårbare, særleg einslege mindreårige, kan hentast til Norge.
Erna roper etter at vi skal få flere barn. Vel, her er barna Erna. Her er barna som Norge trenger, og barna som trenger Norge. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.