I helga fikk jeg en melding

Jeg fikk en melding fra ei som endelig har tatt mot til å være seg selv. Fra ei som er født som en gutt, og som hele livet har levd livet slik alle andre forventet. Hun har sagt flere ganger at hun er en jente, men blitt avfeid med at det nok er faser som man vokser fra.

Nå er hun voksen. Og hun klarer ikke lenger å holde skjult hvem hun egentlig er. Det var aldri en fase hun vokste i fra. Men hun presset det vekk. I årevis.

Jeg hadde heller aldri tenkt til å stå fram som lesbisk. Jeg tenkte det var noe jeg kunne presse vekk. Men så gikk årene og jeg skjønte tilslutt at det var ikke noe jeg klarte å holde igjen gjennom livet. Ungene ble større, og trengte meg ikke hele døgnet lenger, og jeg fikk tid til å tenke. Uansett om jeg ville eller ikke.

Å leve på en løgn, tror jeg ingen klarer i lengden. Det går utover så mye, og hodet har mer enn nok med å finne ting å holde tak i. For min del så gjaldt det å holde seg mest mulig opptatt, så ikke jeg skulle ha tid til å tenke på meg selv. Og det går jo ikke i lengden.

Denne dama som sendte meg historien sin nå, bare strålte glede gjennom ordene. Glede og frykt, men aller mest glede. Og jeg kjenner meg så igjen i hva ho skriver.

For å være seg selv, helt fullstendig- det er så utrolig viktig, og det gjør så mye med oss som mennesker. Og det er en så utrolig skummel prosess å skulle gå igjennom. Da er det så viktig å ha mennesker rundt seg som vil deg ditt beste, og som er glad i deg uansett.

Det er så slitsomt å ikke være den man er, og det går utover både psykisk og fysisk helse.

Jeg blir så glad av å lese historier som denne, og tenk så mye det ligger bak- og hvor mye det koster og være så ærlig mot alle rundt. Og for en følelse det er å være ærlig mot alle rundt, og ikke minst mot seg selv.

Vi må ikke gå å tro at vi hele tiden skal leve livet for alle andre, og glemme oss selv. Vi kan presse bort det meste i en tid, men jeg tror det alltid vil komme fram. Fordi det er grenser for hvor mye man klarer å late som.

Prosessen er så tøff og skummel, og mange vil ha mye å si. Men tro på deg selv, vær den du er- og vit at du ikke kan noe for det. Men du kan velge å være tro mot deg selv, og leve livet som den du er. Jeg tror at de som er oppriktig glad i deg, vil at du skal ha det bra. At du skal være deg og ha det best mulig.

For det er du verdt.

 

1 kommentar
    1. God lesning🥰, og sanne ord. Jeg ønsker at alle mennesker skal tørre å være seg selv fullt og helt, særlig de som er unge og sårbare. Når man er gammel, ønsker man at man hadde det motet i unge år, men erfaring gir styrke og mot på eldre dager. Det er ikke for sent før det virkelig er for sent.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg