Tar du litt sjanser, eller vandrer du bare i det vante og trygge?
Jeg har jo gjort noe kjempeskummelt nå, og sagt opp jobben min. Dog av helsemessige årsaker, men det er jo bare så innbarka i oss at man aldri skal si opp en jobb. Og i allefall ikke i kommunen. Men skummelt er det ..
Men.. når det i gjennomsnitt tar 6 år for å få omplassering, og Nav og kommune jobber mot hverandre hele tiden, så valgte jeg, i samarbeid med lege, og si opp. For å gå i et system med sosialstønad og utprøving annenhver gang i årevis- det tviler jeg på at hadde gjort helsa mi bedre.
Hadde systemet fungert, så hadde jeg aldri sagt opp- men det gjør det ikke… og det er veldig synd, for veldig mange mennesker.
Det er noe av det skumleste jeg har gjort noen gang, men jeg har gjort det. Og er klar for nye stier å utforske .
Nå føles det jo også litt spennende. Litt blanke ark, men absolutt utenfor komfortsonen. Det føles som jeg tar litt ansvar for meg sjøl, og hva jeg vil og kan gjøre framover. Jeg har så mange år igjen i arbeidslivet og jeg vil ikke bli gående i et system som er så vanskelig at det tar årevis før jeg kommer meg dit. Og jeg vil ikke ta til takke lenger.
Nei, jeg kan ikke lenger jobbe med alt jeg vil, men det er så mye jeg kan- og det er mye jeg vil.
Så nå har jeg absolutt gått langt utenfor min komfortsone, men jeg tror jeg er på vei inn i en ny.
For jeg tror det er enkelt å bare bli gående i samme dur, mest fordi vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Nytt er skummelt- men kanskje det også åpner dører for det man aller mest har lyst til samtidig?
Noen sier at det er bedre å angre på ting man har gjort, enn å angre på ting man aldri våget å gjøre.
Så med et lite spark i baken fra helsa mi, så har jeg tatt sjansen- og det blir spennende å se hvor det her fører meg 🙂 Jeg velger å glede meg.
Ha en fin søndag alle sammen, og kanskje du våger å ta sjansen på noe du vil også ? Det er jo ingen andre enn oss selv som er ansvarlig for hvordan vi har det, og hva vi gjør ut av livet vi lever.
Lykke til videre!