Jeg klatrer oppover

Og det er utrolig moro . Takk til alle som leser og heier og deler. Det er utrolig gøy å kunne komme opp på toppen uten naken hud og løsvipper. Og takk for alle meldinger jeg får. Jeg setter så pris på alle sammen. Vel, nesten alle da. Det kommer en del meldinger om at jeg bør i terapi, og om min lesbiske legning. Det er mange som føler de har noe å si om hvem jeg er glad i. Der er jeg blitt flink til å sortere, og tar med meg de hyggelige videre. Jeg har blogget i et år nå , og det er snart  1 år siden avisene tok helt av med at det var en fembarnsmor som sto fram som lesbisk. Og jeg må si at jeg er stolt over hva jeg har fått til i løpet av det året.

Jeg har lært at det er mange som har mye negativt å si om andre, og det er oftest mennesker som ikke kjenner meg. Jeg har min hær av mennesker som heier på meg, og som liker meg som den jeg er. Og det holder det.

Noe forandret seg på bloggen her for en stund siden, og jeg har tenkt litt over årsaken. I starten brukte jeg nok litt for mye tid til å tenke over hva andre ville mene om blogginnleggene mine, og begrenset meg en del. Så begynte jeg å tenke nytt, fant den lille ” jeg er bra nok” stemmen, og startet med å skrive fra hjertet. Og der snudde det. Hvis jeg skal skrive om å være ekte, så er nok første prioritet at jeg er ekte selv også.

Det vil alltid være noen som ikke er enig med meg, verken i meninger eller i måten jeg lever livet mitt på. Det er heller ikke målet mitt. Målet mitt er å kanskje få i gang tankene til andre litt, og se ting fra flere sider.   Det er vel en del av mangfoldet som er så fint i Norge. Vi er forskjellige, og vi kan faktisk leve som vi er. Og har du et problem med det, så velger jeg å ikke ta det problemet som mitt. Men jeg bruker et Trygve Skaug dikt som motivasjon: ” Jeg er så tolerant at jeg tolererer at hjertet mitt, tvinger kjeften min , til å fortelle deg at det ikke er greit ” 

Om noen kan få litt støtte og inspirasjon fra meg, og om å lese om min vei ut som åpen lesbisk med barn, så er det verdt hver eneste time på pcen. Om jeg kan trygge en ungdom med at det er greit å være seg selv, så er det verdt det. Og om jeg kanskje kan trygge noen foreldre med at det er helt i orden om barna dine har en annen legning enn du hadde tenkt deg, så er det helt fantastisk. Det er så mange barn og unge som ikke tør å fortelle om legningen sin hjemme. Hjemme for havnen skal være tryggest.

Jeg elsker å skrive og jeg er vel kanskje over gjennomsnittet engasjert i sårbare grupper og minoriteter. Urettferdighet er noe som får hjertepumpa mi til å gå  og målet med bloggen er å åpne øynene til noen rundt om, få mennesker til å føle seg bra nok som de er. Det er ikke greit å rakke ned på noen pga legning eller rase. Det er faktisk IKKE greit . Og det må jeg si høyt.

En god venninne sa til meg at den bloggen her har blitt hjertebarnet mitt, og det er vel ikke så langt unna sannheten. Som en motblogg til mange” rosa” bloggere, så ønsker jeg at folk skal være seg selv og være ekte. Det er ingen skam i å være som man er, og kanskje det er en egenskap man blir litt tryggere på med alderen.. Til syvende å sist så er det du som skal trives mest med deg. Da vil andre trives best med deg også.  Pust dypt inn, se deg i speilet og si til deg selv at du er ikke så aller verst. Du er mer enn bra nok . Og det kan hjelpe med en kopp god kaffe også 😉

Følg meg på Instagram ; Hegeslillerom

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg