Livet er ikke så verst, tross året som har vært. Livet kommer med mange curveballs, men det kommer med så mye bra og. Det gjelder bare å plukke ut hva som gjør deg best, og hvem du har det bra med. Hvem som gjør deg glad. Og hva inni deg som gjør deg glad. Hvem du er.
Jeg leste en artikkel her om dagen hvor det sto at kjærlighet er ikke å være sulten, det er å være mett og tilfreds. Og den setningen tror jeg er viktig. Både når det gjelder deg selv, og i forhold med andre. Både med kjæreste, og med venner.
Når du lander i livet, med folka du føler er riktig- så kommer den tilfredshetsfølelsen, og den er virkelig gull verdt. Det å få en ro i livet, det gjør så mye . Det gjør at det som er vanskelig, også takles lettere. Fordi du har folk å takle dem med. Noen å dele både de gode dagene og de mindre dårlige dagene med.
Og med alderen så skjønner vi kanskje litt mer av hva det betyr. De gode og dårlige dagene.
Når vi er unge, så tror vi vel ikke helt på så mange dårlige dager. Men når livet går sin gang, så skjønner vi at det vil bli mange av dem. Dagene går opp og ned, med sorger og utfordringer. Humøret går opp og ned, og vi vil treffe på utfordringer både med oss selv og med andre. Det vil komme dager hvor du ikke er i vater, og det vil komme dager hvor du trenger andre til å minne deg på hvor bra du er.
Det er da de bra folka dine kommer inn. Da kommer de inn med klemmer og trøst, og for å bare være samme deg i mørket en stund.
La dem få lov til det. La de rundt deg bli så kjent med deg at de vet hva som skal til når dagene er tøffe. Våg å gjør deg sårbar for andre, og ikke vær så redd for å dele deg selv med andre. Det trenger ikke være mange, men la noen få lov til å bli helt kjent med deg. Det er skummelt, men jeg tror det er så nødvendig også.
Min “snakkedame” sa til meg at jeg må slutte å tenke at andre skal såre meg på et vis, og heller være trygg i meg selv at om det skulle skje- så er jeg sterk nok i meg til å takle det. Og det er jeg jo ..
For igjen så kan vi bare kontrollere oss selv, men vi må ikke bli så redde for å være sårbare og så redde for å elske noen, at vi ikke tør. Livet handler jo om kjærlighet, og om vi ikke tør slippe ned guarden, så kan vi heller ikke få kjenne på de store følelsene.
Gi litt slipp, og tro på at om det ikke funker, så klarer du deg likevel. Og skulle det funke, så har du da mennesker som er der alle dager. Også på de dårlige…
Det er den beste følelsen <3
