Det som jeg tenker litt over, er at innleggene mine med Nav blir delt rundt og lest av mange. Av mange flere enn de som vanligvis leser bloggen min. Flere kommenterer og sender meldinger. Flere skulle ønske de våget å snakke om det selv. Men tør ikke. Hvorfor?

Fordi vi skammer oss. Og er det rart?

I Fredrikstad blad i dag så står det her ; ( Screenshot fra fredrikstad blad)

Nav direktøren har et innlegg hvor han spør om Østfoldingene har en større sosial aksept for å motta trygdeytelser? Og det provoserer meg så vanvittig. For er det EN ting jeg kunne tenkt meg å ikke hatt i livet mitt, mer enn noe annet, så er det Nav. Og jeg skal heise flagget den dagen de ikke er en del av livet mitt lenger.

Og det han skriver her, det er med på og fører til den skammen mange føler.

I mitt tilfelle som da vil jobbe, så får jeg beskjed av en nav ansatt at det ville vært mye lettere om jeg ville bli uføretrygdet. Og etter fire måned uten lønn, så har det jo frista. For nå har jeg vært så desperat at jeg nesten hadde sagt ja takk til hva som helst.

Så kanskje du kjære Nav direktør, skal sjekke ut litt hvordan Nav fungerer i Østfold isteden? Her har mennesker fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse av års kamp med Nav. År som startet med en grad arbeidsfør, men som ender som ufør. Skjønn det den som kan.

Kanskje du skal lese nøye den tilstandsrapporten fra fylkesmannen i Oslo og Viken, og les om den saken hvor en fullmektig vant over Nav Fredrikstad for noen år siden også, med lovnader om å gjøre om på rutinene. Les og spør deg selv; Hvordan går det her utover enkeltmennesker? Gjør det de friskere? Motiverer det til å ta seg et tak i nakken? Er det her en inkluderende og veiledende instans?

NEI! Fordi alt man klarer i møte med Nav, er å kjempe for å holde hodet over vannet. Kjempe for å skjønne noe av et system som er til å tørke seg i ræva av. Kjempe for å skjønne hvordan det går an å behandle mennesker som de gjør ?

Å føle seg så liten og verdiløs, det er det ingen som vil . Det er ingen som ønsker å bli tråkket på.

Jeg har fått meldinger fra personer som skriver at alt de ønsker er å komme i jobb, men at de tilslutt er så slitne at de ikke orker mer. De sover ikke om natten, og de har fått angst og er konstant i stress modus som følge av Nav! Så kanskje de kunne vært i jobb, om noen hadde hjulpet dem? Bare en tanke..

Du skriver så fint at hver og en må ta egne grep. Og da skal jeg fortelle deg noe. Jeg har søkt på 20 jobber de siste tre mnd, jeg har sendt mail til 40 ulike instanser for å prøve selv, for enda er det ingen som har fortalt meg hva Nav kan hjelpe meg med. Hadde ikke jeg stått på selv nå, med å kontakte brukerombud og advokat, så hadde jeg fortsatt blitt gående å venta på svar.

Du må ikke gå med en mening om at Navere flest er late og giddaløse Østfoldinger som heller vil reise over grensa for å handle øl og røyk av trygden. Noen er alltid det, i alle situasjoner så er det noen som svindler. Men ta ikke alle over en kam. Det er mennesker du snakker om.

Gjør noe med et system som ikke henger på grep, så kanskje du plutselig ser at arbeidsledigheten synker ? Hvem vet ?

Og hvis det som er nå ikke funker ? Kanskje det er på tide å gjøre noe med det ?