Øker gruppen med sårbare barn ?

Det stengte igjen. Det meste ! Og alt det snakkes om , er å skåne barna. Jeg skjønner det, men hvor mye skåner vi dem med det her ? Og hvor mange flere barn blir sårbare etter den tiden her ..

Ungene leser nyheter, og de hører hva vi voksne snakker om. De hører at det er smitterekord, og at man blir sykere nå enn før. De hører, og de lurer på hvorfor skolene er som før.

For de går på skolen,  uten spesielle kohorter, og mine spør meg hvorfor smittevernet ikke er bedre på skolen nå. De går med så tunge sekker til og fra, fordi alle bøkene hele tiden må være med- tilfelle plutselig hjemmeskole.

De har en usikkerhet hengende over seg hele tiden, og de har lærere som er engstelige. De har foreldre som står i fare for å miste jobbene sine, og hvor lenger ting er stengt- hvor større er faren for at det kan skje.

12 åringen min kommer hjem i dag og sier at hele klassen bare venter på karantene eller rødt nivå. Hver dag er usikker.

Jeg tror, at det hadde vært en bedre forutsigbarhet for ungene, om de hadde fått et skikkelig opplegg for hjemmeskole. Fått dager hvor de vet hva som skjer, etter nesten ett år i uvisshet.

I mitt hode så måtte det vært mye mer logisk å stengt alt, inkludert skoler, en periode- for at smitten fortere går ned. Kanskje foreldrene til mange av de barna hadde hatt sjans til å beholdt jobbene sine , om det ikke ble dratt ut i så lang tid ?

Det sies samtidig at smitten nå sprer seg mest blant barn og unge, og da er det kanskje der vi må stoppe det nå, enn å vente enda to uker før vi gjør det.

For ungene mine, så er det nok usikkerhet som det er. Når tolvåringen snakker med venner på nett og de uttrykker at de er usikre på hva som vil skje hver dag framover. Det tror jeg er like ille for mange, som stengte skoler.

Vi er så lei alle sammen, så utrolig lei. Og det virker som det hele tiden er så halvhjerta nedstenging og vi blir bare gående å vente på at alt må stenges likevel.

Ordfører i Fredrikstad er ikke enig i at vi måtte stenge, men akkurat det er jeg glad han måtte gjøre. For det er så mye enklere å forholde seg til like regler og anbefalinger. Det gir en forutsigbarhet i alt det uforutsigbare. Vi mennesker kan tåle ganske mye, men det gjelder at vi forstår. Vi må forstå logikken i alt, og være trygge på at det holder det vi gjør.

Det må være en forutsigbarhet. Vi må finne noe vi kan forholde oss til, og som vi forstår.

Det siste året har vært så preget av isolasjon og usikkerhet, fra dag til dag hele tiden. Med en ventetid som hele tiden henger over oss. Vi venter på nedgang i smittetall, vi venter på nye regler og pressekonferanser. Til slutt så faller vi av fordi det er altfor mye å forholde seg til. Og for hver gang det stenges litt ned, så blir det en tung bør å takle. Også fordi det føles så halvveis, og utrolig langdrygt.

Når tolvåringen ikke skjønner hvorfor det er så normalt på skolen, og har en usikkerhet over det, så lurer jeg på om det opplegget her skaper flere “sårbare” barn. Om den usikkerheten kommer til å prege dem i lang tid, og hvor mange som vil bli utsatt når flere foreldre  står igjen uten jobb…

Når 17 åringen sitter på en stappfull buss til og fra skolen, hvor det nå er påvist 6 smittetilfeller… Det er noe som skurrer for meg.

Jeg ser lærerne er fortvilet og deler innlegg på sosiale medier, hvor de ber om Rødt nivå. Og er det noen som bør høres på, så er det vel de som står i førstelinjen der. Uten å være prioritert til vaksiner, og som er midt i dem som nå smitten øker mest med…

Dette er jo bare mine tanker, men kanskje det er på tide å våge å være tøff? Våge å være den som sier at nok er nok, og stenger alt en periode.

Så får vi bare håpe og tro, på vår og sommer- og vaksiner.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg