Det snakkes om å stenge grenser fullstendig. Stenge for asylsøkere og flyktninger. Her skal ingen inn, og vi skal redde oss selv. Kun oss selv. Akkurat som om Corona viruset er kun noe som berører Norge.
Hvorfor er vi blitt så opptatt av jeg”et? Hva med oss og vi? Det er jo det denne dugnaden prøver å formidle. At vi skal tenke oss og vi. Men gjelder det bare innenfor landegrensene? De utenfor .. de bryr vi oss ikke noe om. Er det sånn det skal være ? Er det det vi mener med “VI” .Bare oss innenfor grensene til Norge?
Hvorfor er vi så egoistiske? Jeg har tenkt mye på denne krisa vi kjenner på kroppen nå. Det er en rar og alvorlig tid og jeg er bekymret for helsepersonell og risikogrupper, og har satt oss selv i karantene for å følge rådene.
Men det som undrer meg når jeg leser på nett er…. De som ikke vil ta imot flyktninger og asylsøkere for å begrense smitte, som de så fint skriver, er også de som blåser av rådene vi nå har fått. Som drar på hytta, som samles til bursdager og karantenefester. Det er de som er mest redd for smitte fra andre ? Og de andre landa er tydeligvis bra nok så lenge vi kan feriere der ? Bare vi ikke ser de som har det vondt og som trenger vår hjelp. Hva skjedde på veien fra å være et folkeslag som hjalp hverandre til å å verne om kun seg og sitt eget?
Er det smitten man frykter fra andre som får komme til Norge, så er det lurt først og fremst og føle rådene? Hold deg hjemme!! Den hytta er der når det her er over og. Gå tur , hold avstand og vær ikke sammen med folk om du ikke må nå. Å kjede seg går helt fint en periode. Hvis det er det største problemet, så har du i alle fall ingenting å klage over.
Alle barna Erna savner i Norge , og som vi blir anbefalt å få flere av.. Vel i Moria er de. Ennå i live, med et håp om at noen skal bry seg. Og av alle de som flykter, så er det mennesker som har jobbet som sykepleiere og leger. Og dem kunne vi hatt god bruk for nå. Vi kan ikke bli så selvsentrerte å tro at det er bare oss det dreier seg om. Vi må bry oss om hverandre. Vi er mennesker alle sammen. Jeg avslutter med en hilsen fra min yngste sønn og håper ikke vi blir et folkeslag som stopper etikken og omsorgen på grensa. Ta vare på hverandre.
