Ikke dem du føler du må imponere.
De ordene syns jeg sier så mye, og er litt treffende i dagens samfunn. Hvem lever vi for? Og hvor kommer alle forventningene fra? Er det vi selv som lager dem, er det samfunnet, eller er det “kampen” om å være bedre enn andre? Eller å ikke føle seg dårligere enn andre? Og er det noe som egentlig kommer innenfra oss selv? Er det vi selv som skaper dem største forventningene til oss selv, og sammenligner oss med andre?
Vi mennesker er jo ikke like, og det er jo det som gjør verden vår så flott. Et rikt mangfold med så mye ulike mennesker som lever på samme jord, til samme tid. Med ulike erfaringer, meninger, tanker og følelser.
Vi har blitt et samfunn hvor det er mye snakk om status. Om naboen kjøper ny bil, så skal ikke den andre være dårligere. Pusser opp huset, trimmer hekken, nye utemøbler. Den ene overgår den andre og man skal være sammen med de “riktige” folka i det “riktige” miljøet. Det skal handles ordentlig mat, ikke first price. Hvor kommer uttrykket first price barn fra? Jeg er ganske sikker på at det ikke er barna selv som har funnet opp det. Og hvorfor i all verden skal det være en skam å handle økonomisk? Hvorfor skal det være en skam å ha mindre penger enn naboen?
Kanskje vi skal prøve mer å godta den vi er ?
Er det egentlig så viktig å bli likt ? Av alle?
Bør det ikke være viktigere å bli likt av dine nære? De du er glad i og de du bryr deg om? De som virkelig bryr seg om deg, de er ikke glad i deg for hva du har og eier, men for hvem du er. De er glad i deg for at du er deg, for måten du får dem til å føle seg. Det er det som er ekte, og det er de du skal hige etter å ta vare på.
Tenk om du er bra nok ?
Jeg har en stor hær av mennesker rundt meg som gjør meg oppriktig glad og hvor det eneste jeg bryr meg om, er at de har det bra. Inni seg selv. Og jeg er glad i mennesker som er ekte, som er seg selv. Det gjør at jeg blir trygg på å være meg selv tilbake. Mennesker som gir av seg selv, og som gjør meg glad og trygg. Og jeg er heldig som har mange. Noe treffer jeg ofte, andre sjeldnere, men felles er at jeg vet at jeg kan ringe når det er noe. Og motsatt. Jeg kan ringe når det ikke er noe også.
Den tiden som har vært nå, hvor vi skal holde avstand, så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg savner dem.
Jeg syns First Price har skjønt det og måtte smile godt når jeg så hva det sto på pakningen i kjøleskapet.
Og sånn er det jo med oss mennesker og. Ingen av oss er perfekte, men vi er perfekte som vi er.
Så konklusjonen på en mandag er ; Gjør mer av det som gjør deg glad, vær sammen med de som gjør deg glad, og ikke de du føler du må imponere. Du er bra nok <3
Å være glad er undervurdert . Gjør som Per Fuggelli sa, og gi litt faen.
Ha en god mandag <3
