Alle trenger vi noen som gidder hverdagen vår

Det er få mennesker som vet hvordan jeg virkelig har det. Som vet hvor lang tid jeg bruker ned trappa på morgenen, og som vet hvor ofte jeg er våken på nattan fordi jeg har vondt. Det er få mennesker som vet at når jeg er sammen med dem, så bortprioriterer jeg noe annet. For uansett hvor mye jeg vil, så klarer jeg ikke alt jeg har lyst til.

Og det er dager hvor jeg er skikkelig lei meg på grunn av det. Dager hvor jeg føler meg udugelig og utilstrekkelig. Men så er det en venn eller et familiemedlem som sier ; Det går bra- sånn er det i dag.

Og den anerkjennelsen der, den er gull verdt.

Den bekreftelsen på at det er greit å ikke ha det bra også. Dem er der uansett. Det blir jeg rørt av.

Den setningen med; det er greit det. Den sier så mye.

Jeg er en positiv person og jeg elsker livet. Jeg er god på å leve her og nå og god på å glede meg over små ting. Det tror jeg kanskje er en av mine sterkeste egenskaper og det gjør at dagene blir gode selv om de ikke blir som planlagt.

Jeg har så mye å glede meg over, og jeg har folk rundt som sier; “det er greit”.

Mens jeg startet å skrive i dag , på en dag som ikke startet altfor bra, så ser jeg en fb venn skrive om sin hverdag som kronisk syk, og hun skriver så fint; Alle trenger vi noen som gidder hverdagen vår.

Og det har jeg. Jeg har folk som orker hverdagen min, og som tar meg som jeg er- og det er så deilig.

For det er ikke enkelt når jeg ser bra ut utad, men ikke fungerer på innsiden. Det er ikke lett for andre å forstå heller, når jeg aller helst sier at det går bra. Og jeg vil jo helst framstå som mitt beste. Samtidig så er det å ha noen rundt meg, hvor jeg er helt meg selv, en fantastisk følelse.

For det er greit å ikke ha det greit alltid. Det er livet det!

Nå tar jeg helg sånn som det er, og håper dere alle får en fin og lun oktober helg 🙂

Jeg skal lage meg en fin Oktober ..

Nå er det snart ikke epler igjen på trærne, og alt i naturen vitner om at sommeren er forbi for denne gang, og høsten er kommet. Mørketiden, som mange gruer seg til, er i gang. Mørketid på kvelden og en verden i mange farger på dagtid.

Det er jo vakkert.

Det er mye i livet vi ikke kan gjøre noe med, så det gjelder å finne en måte å følge strømmen på. Sommeren kommer og går, og høsten kommer og går, og årstidene kommer og går uansett hva vi selv ønsker å holde fast i. Og hadde egentlig våren og sommeren vært like fin om vi ikke hadde mørketiden og ?

Vel i dag er det 1 oktober. Det er 91 dager igjen av året. Julebrusen er allerede kommet i noen butikker. Det er 91 dager du kan bruke, og 91 dager til å skape minner i 2020. For uansett korona og alt som har vært i år, så er alle disse dagene- dager vi også lever. Det er også livet.

Det er mye vi ikke kan gjøre noe med, men det er også mye vi kan velge å gjøre noe med. Det er jo ganske fint å tenke på at vi har 91 dager igjen av 2020 til å skape små minner, til å gjøre noe fint ut av dagene…

91 dager hvor du kan fortelle de rundt deg at du er glad i dem, 91 dager til å gjøre 2020 minnerik og god. Kanskje noen vil huske dette året som året hvor du var gleden oppi alt? For det å glede noen, det trenger ikke hverken koste mye eller ta mye tid.

Håper dere alle får fine Oktober dager, og klarer å finne gleder i en tid som blir mørkere og mørkere. Før det igjen snur.

Stor høstklem fra meg til deg 🙂