Å feie for sin egen dør- det er et ordtak vi kanskje burde ta i bruk litt oftere. Kanskje man skal ta det i bruk før man kritiserer andre? Før man kritiserer andres barneoppdragelse, eller væremåte, evner eller utseende. Kanskje man aller først bør ta en titt på seg selv?
Alle de rundt oss har kamper vi ikke vet noen ting om. Ved å lese mine innlegg, så vet ingen fortsatt alt om meg. Ved å se bildene mine, og lese det jeg skriver- så er det fortsatt mye jeg holder for meg selv. Selv om jeg har lært meg å være mer åpen med åra. Og det kan jeg nå, for jeg er trygg i meg selv- og i mine feil og mangler.
I dag er det en jente jeg følger, som har vært åpen om bruddet med mannen, i sosiale medier. Og folk skriver jo det utroligste. Er det sånn at når man velger å være litt offentlig, så må man tåle all slags meldinger og kommentarer? Nei, det syns jeg virkelig ikke.
Det er jo få av oss som klarer oss perfekt på alle måter i livet. Vi prøver å feiler, gjerne om og om igjen. Det er det som gir oss erfaringer, og det er det som gjør oss til mennesker. Vi trenger ikke finne feil hos andre hele tiden, for vi har dem vi også. Det har vi alle.
Det er lissom livet det..
Uansett hvordan ting ser ut på utsiden, så er det ALLTID ting man ikke ser. Og kanskje som andre ikke har noe med heller. Det er kanskje ikke alt man bør blande seg i hele tiden.
Så kanskje det er et ordtak vi kan ta litt tilbake, og feie litt sine egne smuler- før man kritiserer alle andre for smulene vi tror dem har 😉
For smuler har vi alle sammen 😉
