Min mamma sier; Når det stormer rundt deg, så er det ekstra viktig at du kan dra ned rullegardina innimellom og fokusere på det positive.
Og jeg er så enig. For uansett hvilke dager vi har, uansett hvor kjipt ting er, så er det livet. Det er dager vi aldri får igjen det også. Det gjelder å ikke la de negative tingene få helt overhånd. Gjør noe med det du klarer, og gjør noe med hvordan du takler det du ikke får gjort noe med.
Med mørketid og med koronatid, og med nav og jobb som jeg styrer veldig med- så finner jeg mine gleder likevel.
Lys gir glede i mørket, og derfor ble alle husets vinduer litt tidligere ferdig enn ellers til jul. Og det blir jeg glad av.
Å ha det koselig rundt meg, det liker jeg, og litt ekstra lys i vinduene er så kost nå i mørketiden.
Gardiner fra begge bestemødrene mine, som også har en betydning når de henges opp, gir trivelig og lun stemning.
Da er det litt hyggeligere inne når klokka blir fem og det allerede er mørkt på utsiden. For det gjelder virkelig å gripe dem gledene som er.
Jeg har alltid likt å titte inn vinduene til andre mennesker for å få et lite glimt av historien til de som bor der. Få et lite glimt av en annen families liv. Det er noe med vinduer. Om jeg tar tog eller buss eller kjører bil så blir jeg veldig ofte sittende stille å bare kikke ut. Det er så mye som skjer på andre siden av et vindu. Det et mye historier og det er mange liv.
Og det er spennende å lage seg litt historier om hvordan andre mennesker har det bak vinduene sine.
Og sånn her ser det ut i mine nå, og jeg gleder meg over en mørketid hvor jeg faktisk kan lyse opp litt ekstra inne <3 og litt kos på utsiden 😉
