Jeg var mye sint. Det var ikke så mange som merka det, men jeg hadde en liten greie om at jeg skulle ta alle andre før dem tok meg. Ganske så ubevisst tror jeg, men nå som voksen så ser jeg at det er det jeg drev med. Det var ikke så mange som merka det, men jeg var sliten og sint av mange årsaker. Jeg tror jeg stort sett blitt oppfatta som blid og omgjengelig, men det er ikke alltid innsiden har stemt med det.
Er sinne et symptom på noe? Jeg har en liten greie på å trekke meg unna sinte folk. Sinte mennesker kan gjøre meg utrygg, og jeg er vel ganske konfliktsky- selv om jeg stadig blir bedre til å ta opp ting. Så da trekker jeg meg ofte unna, og kan feie ting under teppe. I allefall hvis det ikke er mennesker jeg trenger å forholde meg til.
Etter valget i går, så florerer facebook av sinte mennesker. Kommentarfelt på kommentarfelt bare oser sinne. Kanskje det er frykt, eller kanskje det bare er et sinne for å ikke få vilja si. Jeg vet ikke.
Men det jeg har lært da, etter å ha levd noen år, er at man skal ikke alltid godta alt og finne unnskyldninger for folk alltid. Vi har lett for å si- stakkar nå har det vært mye for han, eller – hun har mye å slite med. Ja det kan hende det, og sinne er nok et symptom på noe- men skal man likevel godta det?
Jeg tror de fleste glemmer litt at alle har sitt. Ingen er verdens navle alene, og det å tømme sinnet sitt utover andre- er jo ikke greit. Uansett hva som ligger til bunn. Det å ha noen rundt seg som er sinte hele tiden, det er utrolig slitsomt- og det suger energien litt sakte ut av deg. Det gir ikke rom for så mye mer enn sinnet da.
Det er flere som har skrevet til meg, som føler seg så frustrerte og sinte, mest av alt fordi de ikke våger å være den de er, og det kan være lettere å være sint enn lei seg. Sinne er liksom greit, mens det å være lei seg og sårbar, er vanskelig.
Er du mye sint, og har behov for å uttrykke det ovenfor andre til stadighet, så kanskje du bør søke hjelp. Ingen orker sinte mennesker over lengre tid. Og er ikke livet litt for kort til å være sint hele tiden? Tenk så mye annet du går glipp av?
Etter å ha hatt mine erfaringer opp igjennom, og etter å ha stått fram som lesbisk- så har jeg fått en helt annen ro i kroppen. Og det er en ro jeg ønsker alle å oppleve. Det å puste rolig, kjenne at kroppen har det bra innvendig- og det å sette pris på småting og små stunder. Det å kunne tømme hodet, og bare ha en ro- det er så utrolig deilig. Og hit hadde jeg ikke kommet om jeg ikke hadde tatt ansvar, og søkt hjelp. Så tror jeg jo at jeg også da bli bittelitt triveligere å være sammen med.
Når vi snakker om valg om dagen, (selv om det er stortingsvalg), så har vi mye andre valg også. Vi har et valg om hvordan vi vil være mot andre mennesker, og vi har et valg om å gjøre det beste ut av det vi har. Jeg tror det er sunt å være sint innimellom, men å gå rundt å være sint hele tiden- det er ødeleggende for den det gjelder og menneskene rundt.
Ta litt ansvar for eget liv, og ta litt ansvar for hvordan du behandler andre mennesker. For det er faktisk ditt valg ..
