I helga har det vært bursdag her, og tiåringen har blitt en elleveåring. Vi feiret på beste koronavis, og det er på sånne dager jeg skjønner hvor utrolig heldig jeg er.
På sånne dager som mormor bare må ha en klem.
Og sånne dager hvor 21 åringen bruker flere dager på å lage den beste glutenfrie kaka til bursdagsgutten som nylig har fått påvist Cøliaki.
På sånne dager hvor vi samler kun de helt nærmeste, og merker at det holder det. For det finnes ingenting viktigere enn de nærmeste folka våre. Hæren min. Eldstemann foreløpig på telefon, men satser på Mai og at vi alle kan treffes.
Det er sånne dager som minner meg på at jeg er akkurat der jeg vil være i livet. Tross arbeidsledighet , og litt økonomiske utfordringer det siste halvåret- så er jeg faktisk akkurat der jeg vil være. Jeg har en å være to sammen med. Og den vi følelsen er gull verdt. For det er noe med å ha noen å stå i stormene sammen med.
Jeg har familie som er mye sammen, og som bryr seg om hverandre- og stiller opp og gleder hverandre på den måten vi kan i disse avstandstider. Så får vi bare se fram i mot masse klemmer, senere. For det er ikke klemmer vi mister- men klemmer vi sparer.
Det har vært en bra uke, og en like bra helg. Og jeg kjenner på så mye takknemlighet for at jeg har dem jeg har i livet mitt. Det er dem som gjør dagene så bra <3
Og som gir de ekstra gledene i hjertet som får meg til å smile..masse..
Du er verdt å leve det livet som gjør deg bra, aldri glem det. La ikke andre ta styringa på hva som gjør deg glad og ikke. Vær sammen med mennesker som er glad i deg, som respekterer deg og som gir deg noe bra.
Det er vi verdt <3