I dag har jeg hatt hyggelig besøk fra Demokraten avis, som ønsket et intervju. Og jeg blir så utrolig glad for journalister som har gode verdier og ser viktigheten av å få fram at det er greit å være seg selv.
Oppi all snakk om rasisme og diskriminering så må vi ikke glemme alle de flotte menneskene vi er omringet av , og som ønsker det beste for alle. Som heier på det gode i mennesket, og som vil at alle skal være seg selv.
Er du en av de som lever skjult med legningen så hold fast i dem. Hold fast i gode kommentarer og i mennesker som vil deg vel. Om du ikke finner det i din nærmeste krets, så er det på tide å utvide kretsen din litt. For det finnes så utrolig mange bra folk, med gode verdier. Har du familie og venner som ikke godtar deg som den du er, så må du se litt lenger rundt. For vi er her, og vi er mange som heier på deg og som støtter deg.
En negativ kommentar får så mye mer oppmerksomhet enn en positiv en, og det er noe av grunnen til at jeg modererer kommentarfeltene mine. Jeg ønsker ikke gi det negative oppmerksomhet, annet enn å synliggjøre hvor mye fordommer det fortsatt finnes. Bortsett fra det så vil jeg fokusere på alt som er bra. For det er så vanvittig mye mer av det.
På facebooksiden Heges lille rom så nærmer det seg nå 1000 følgere , og jeg er utrolig stolt av å få lov til å synliggjøre hvor vakkert mangfold vi har i Norge, og jeg er superstolt av alle dere som heier, og deler og engasjerer dere. For ikke å snakke om dere som sender meg meldinger med private historier, og stå fram historier. Såå stolt <3
Jeg vet hvordan det føles å ikke være seg selv fullstendig, og jeg vet hva det vil si å leve som en annen enn den man innerst inne er. Jeg vet hele prosessen mange av dere går igjennom, og at dere velger å dele det med meg, gjør meg utrolig rørt. Og noen ganger så bare føles det som om hele puslespillet faller på plass, og det er en utrolig deilig følelse. Jeg har sett gjennom mange meldinger fra dere her i hengekøya nå og jeg leser hver eneste en, selv om det kan ta litt tid før jeg svarer noen ganger.
Husk at selv om du mister deg selv litt, så har du alle brikkene. Det er bare å finne dem, og sette dem sammen. Vanskeligere enn det høres ut, men plutselig så er du der. Og for noen av dere så er allerede første steget tatt med å fortelle meg det. Jeg heier på deg <3
Så utrolig flott skrevet. Selv har jeg ikke hatt det problemet, men xen min sa jeg ikke kunne gå i den stilen som virkelig er meg. Han syntes det var stygt. Ikke helt det samme, men det gjorde vondt å ikke kunne være meg selv for det var jeg jo ikke når jeg ble bedt om å bruke mer farger. Trist at mennesker ikke bare kan godta legning, hudfarge, klesstil osv.