Søndag er vanligvis hele Norges turdag, og einstøing som jeg er 😛 så liker jeg best de dagene i skogen som ikke er full av folk. Men i dag er det søndag, og det ble tur i skogen likevel. Og det beste er at vi nesten hadde hele turen for oss selv.

Elingårdskogen ble det i dag, i sol og med lukter som minner om vår overalt. Det lukter at det snart er vår.

Jeg kan lett se for meg hvordan det så ut for 200 år tilbake her, med arbeidere over alt, lyder av dyr og mennesker og hestetramp på tunet. For meg så virker det nok mye mer idyllisk enn det faktisk var, men jeg liker å tro at de levde saktere. Og er det noe pandemi tiden her har lært meg, så er det at jeg liker å leve litt sakte.

Jeg liker å tro at dem satte mer pris på de små gledene som fantes, og hverandre.

Det er jo ganske artig å sitte her og se for seg hvordan det var for 100, og 200 og 300 år siden. Når beryktede Birgitte Christine Kaas gikk rundt her med sine flotte kjoler.

Eller General Birthe som ho også kaltes. Det heter seg jo at ho er her enda, og folk sier de har sett både fresende katter og hodeløse ryttere på tunet her.

Uansett så er det fint, og vel verdt en tur om du ikke har vært der.