Når magien finnes i hverdagen.
Det å stå fram som lesbisk for meg, har ført til mange store endringer i livet mitt. Store endringer som kanskje ikke er så synlig for alle andre, men for meg er det store greier. Det å til slutt våge å stole på at den jeg er, er bra nok. Det å få hjelp til å være åpen mot de rundt meg, ærlig og hjelp til å leve det livet jeg er ment for- det er ganske store greier;)
Og jeg vet at flere av dere som følger meg, er i denne prosessen nå. Både med tanke på legning og identitet. Jeg er så utrolig stolt av dere. Jeg vet hva det koster, jeg vet hvor utrolig vanskelig det er. Jeg vet hvor utrolig mye krefter dere bruker og hvordan hodet jobber på høygir.
Dere er helter alle sammen. Deres egen superhelt.
Vi kan få hjelp til det vi sliter med, og støtte og omsorg, men til syvende og sist så er det kampen med seg selv som er det aller vanskeligste. Kampen for å vite at man er bra nok som man er.
Og det er vi jo. Det er du og det er jeg. Mer enn bra nok.
Det å leve som en annen enn den man er, det er fryktelig tungt. Det er tungt alene, og det er tungt sammen med andre. Det er tungt å ikke akseptere seg selv som den man er.
For legning er ikke et valg. Det er ikke noe vi får utdelt til å stemme over. Det er kanskje noe som gjør livet litt vanskeligere, det er å ikke alltid føle seg som “alle andre”, det er noe mange mener noe om, og det er fortsatt noe man “må” opplyse verden om.
Verden er fortsatt heterofil. Verden er fortsatt sånn at de fleste tar det for gitt at du er med en av motsatt kjønn. Jeg ser jo det at mange blir stille, når jeg sier navnet på kjæresten min. For det forventes ikke. derfor prøver jeg å si det når jeg snakker med nye mennesker. Det er jo sånn. Min kjære er ei dame, og for meg er ikke det noe annerledes. For meg er det sånn det skal være.
Og at noen andre har et problem med det, kan ikke jeg ta på meg.
Jeg lever ikke mitt liv for alle andre. Det er jeg litt over og ferdig med. Og ingen andre skal ta ansvar for at jeg har det bra. Ingen andre skal ta ansvar for mitt liv- det må jeg faktisk gjøre selv.
Det handler om at det må snakkes om, slik at det blir mer vanlig å snakke om kjærlighet mellom to menn og to damer også. Det at noen tar høyde for at ikke alle er heterofile, det kan gjøre en enorm forskjell for noen.
Så på en mandag, etter å ha lest gjennom noen mailer fra sist uke- så vil jeg bare si at jeg er så utrolig stolt av dere<3 Og den gleden dere begynner å kjenne på, den når langt igjennom det dere skriver og inn i hjertet mitt.
Og dere skal vite, at det er ikke bare meg som heier. Det er vi mange som gjør. Finn dem folka. Finn dem folka som gjør deg bra, og som er glad i deg som akkurat den du er. For det, det er nettopp hverdagsmagi og livet på sitt aller aller beste.
❤🧡💛💚💙💜