Det er ganske absurd.
Jeg sitter her på kjøkkenet nå. Det er fortsatt lyst ute selv om det er tidlig kveld og fuglene kvitrer. Våren høres gjennom veggene og livet kjennes så normalt, samtidig så er det så langt unna normalt. Det er en ventetid hvor livet blir satt litt på pause. Som sønn min sa; Vi lever sakte. Det går et rådyr på utsiden her nå, og mon tro det er helt uvitende om hvor forandret verden har blitt i løpet av noen dager.
Selv om livet føles som om det er satt på pause, så må vi ikke glemme at det er dager av livet det her og. Det er fortsatt lov å lage gode dager , og gode minner den tiden her også. Vi må ikke glemme å leve selv om hverdagen er blitt forandret.
Det er nok mange som kjenner ekstra på ensomhet i disse dager. Jeg kjenner det jeg også. Kjenner på å savne de jeg ikke får treffe og klemme. Kjenner på hvor mye jeg egentlig setter pris på dem stundene jeg har med folk jeg er glad i. På hvor mye jeg setter pris på å slå av en prat med noen på butikken. På hvor mye det jeg ellers tar for gitt betyr for meg.
Vi blir tvinga til å tenke litt og til å tenke over livet vårt. Jeg tror det er mye godt som kan komme ut av det her tross alt. Nå må vi bremse og vi må stresse ned. Vi har tid til å kjenne på hvordan vi har det, og hvordan vi vil ha det. Kanskje lærer vi å sette mer pris på det vi har? På naturen og på å leve litt saktere med dem som betyr mest for oss. Vi blir tvinget til å tenke på andre enn oss selv, og forhåpentligvis så er det noe alle tar med seg videre når verden igjen blir “normal”. Dette her er vel den nye normalen for en stund framover. Gjør det beste ut av det du kan, og vær med på dugnaden for at de vi er glad i skal unngå å bli smittet. God helg ! #Holdavstand #Tavarepåhverandre #Dugnad #nestekjærlighet #Følgrådene
