Det er i Juni vi ser all hatet, all uvitenheten og alle fordommene. Da popper det fram overalt- som troll i eske.
Juni som er den første sommermåneden. Hvor vi skal nyte lange fine sommerkvelder, ta vare på hverandre og lage fine dager sammen. Hvor vi skal sette fokus på at det er greit å være annerledes, og at vi er like mye verdt uavhengig av legning eller kjønnsidentitet.
Det er i Juni innboksen kommer med spy og galle hvis jeg ytrer noe offentlig om skeive. Det er i Juni jeg ikke lar regnbueflagget henge oppe om jeg drar noe sted.
Det er i Juni jeg er mest redd.
Redd fordi jeg vet flere hater “sånne som meg”, som de kaller det. Redd fordi fjoråret viste meg at noen er villig til å ta hatet et skritt lenger, og til og med å drepe for å vise hvor feil vi er.
Redd for mennesker som ikke skal få være seg selv uten å oppleve vold trusler og fordommer. Redd for at selvmordsstatistikken skal gå enda høyere opp. Jeg er redd for at vi sakte kryper nærmere noen land hvor frie soner for LHBTIQ+, og hvor vi kan risikere å bli fratatt barna om de er skeive.
Det er i Juni jeg er mest utrygg.
Men! Det er også i Juni jeg er mest stolt. Det er da jeg kjenner mye kjærlighet og støtte, og aller mest fra de som er utenfor en A4 boks selv. Det er i Juni jeg får tårer i øya av å se kirken på Pride, eller en venn på facebook som står opp i mot kommentarer. Det er da jeg blir rørt av å se de fargerike, trygge flaggene og av å se mangfoldet vi er så heldig å ha.
Det e i Juni jeg føler meg mest annerledes, og det er i Juni jeg ikke føler meg annerledes.
Jeg ønsker at vi alle skal ønske hverandre det beste. Uansett legning, uansett kjønnsidentitet- uansett hvem du er. For flagget gjelder mangfoldet. Oss! Vi!
Det kan være din venn, din datter eller din sønn som trenger at du hever stemmen litt ekstra. Jeg ønsker at vi bare skal ta vare på hverandre.
I Juni og i alle andre måneder. Men akkurat nå i Juni så trenger vi at alle hever stemmen sin litt ekstra. Ha en fin Juni måned alle- og ta vare på hverandre.
