Jeg har en hund. Jeg har en labrador på 2 år, som heter Charlie. Han er en del av familien vår, og vi er utrolig glad i den rampete og kosete hunden vår. Jeg har også tre katter.
Før, med tidligere hunder, så har jeg vært aktiv på dyresider og hundeklubber- men det har jeg meldt meg litt ut av. Og jeg tenker innimellom at det ikke trengs noe dyrepoliti her i Norge, for det tar mange privatpersoner seg av. Det er et stygt miljø i mange ( selvfølgelig ikke alle ) hundeklubber, og dyregrupper generelt på nett.
Er det noen som kommer med et spørsmål, så hagler det inn med kommentarer som ikke er av den pene sorten, og så mange føler at de har rett til å kalle eier både det ene og det andre. Når jeg spurte om kastrering, så var det ikke måte på hvor mange som skulle fortelle meg hvor dårlig hundeeier jeg er, og at jeg burde satt meg inn i alt på forhånd. Og med spørsmål om jeg kastrerte ungene mine for dårlig oppførsel.
Jeg blir helt matt. Hunden min er ikke et barn. Han hadde medisinske årsaker til å bli kjemisk kastrert og har fått det mye bedre i etterkant. Men jeg tenker jo at jeg ikke spør på sånne grupper neste gang. Jeg skjønner ikke den dramaen som lages i kommentarfelt, og jeg skjønner ikke den menneskeliggjøringa av dyr.
Når katten min var savnet og jeg la ut etterlysning, så kom det til og med meldinger på innboksen om at jeg aldri skulle hatt katt 😛 Uten å vite noe som helst.
Folk skal redde rådyrkalver og tar de med hjem. Mater katter som de ikke aner noe om, fordi de automatisk tror de er savnet. Mange tror automatisk at andre er dårlige dyreeiere.
For å være en sann dyrevenn , det teller mye her i Norge. Det er alt som teller tror jeg. Men er det så dyrevennlig å menneskliggjøre dyra våre? Og er det så dyrevennlig å gjøre seg til hjelper for dyr som faktisk ikke trengs å bli reddet ? Som ikke er savnet i utgangspunktet?
Katten vår ble borte og til slutt påkjørt fordi noen tok henne inn og ga ho mat. Som automatisk tenkte at denne katten ikke hørte til noe sted, og det var knappe 300 meter her i fra.
Jeg leser med gru om den Teddy saken som florerer på nett nå, hvor hunden har bitt flere mennesker umotivert- store som små- og det samles inn 300 000 kroner til at hunden skal få leve . Hvis en hund biter umotivert flere ganger, så er det kanskje på tide å tenke at den hunden ikke har det bra ? Plakater med påskriften; “La Teddy få leve”- de fleste gjør det uten å vite noe som helst om hva som ligger bak. Signerer og gir penger helt ukritisk. Uten å vite hva som ligger bak.
Ja jeg har hund, som jeg er så utrolig glad i, og som gjør dagene våre så bra. Og jeg har barn. Det ER faktisk en forskjell på dyr og barn, og de skal ikke behandles likt heller. Dyr fortjener å bli behandlet som det de er.
De trenger ikke Gucci vesker eller Prada solbriller. Dem trenger å få gjøre det de skal i livet, og få lov til å være det dyret de er. Og mange ganger er naturen brutal, men sånn er det. Nettopp fordi det er dyr.
Jeg la ut et innlegg i går om et katt som muligens er på villspor og som har vært her til og fra i noen uker, med et spørsmål om noen savnet den. Så mange mener jeg skal gi den katten mat, og ta den inn. Men hvordan i all verden skal den finne tilbake til eierne sine om jeg begynner å mate den ? Det skaper jo hjemløse katter det der. Det kom sinte meldinger om hvor slem jeg var som ikke ga en ukjent katt, mat. Katter kan fint streife mellom flere steder som gir dem mat, uten at eierne vet det. For sånn er livet som katt.
Dyr er ikke som mennesker, og de er ikke mennesker.
Vi skal være snille mot, og ta vare på dyrene våre. Men man skal ikke ta på seg en helterolle for å redde dyr som ikke trenger det….
Slutt å mat andre sine katter, og slutt å redd dyr som ikke er i nød !
