Det er ikke oss mot dem.
Uansett hvem det dreier seg om, så burde det ikke være oss mot dem. Vi har glemt et viktig ord på veien mellom alt som skjer av diskriminering og demonstrasjoner. Det vi har glemt på veien, er at det er et ord som burde bety ganske mye. Det ordet er Vi .
Hva tenker du på når du hører ordet vi? Jeg spurte sønn min på 10 år og det første han tenkte på var ordet “sammen”. Og det er så sant. Vi må ikke glemme at vi er sammen i den verden her. Vi skiller altfor mye mellom raser, etnisitet, legninger og religioner. Vi gjør det så mye verre enn det er ved å skille oss så mye fra hverandre. Vi har glemt hva som binder oss sammen, og fokuserer på det som skiller oss fra hverandre.
Vi har så mye mer til felles enn hva vi tror. Vi er mennesker alle sammen, uansett hvor vi kommer fra eller hvem vi er født til å være. Det alene skal ikke være grunnen til å bli forhåndsdømt eller hetset. Det må skilles handlinger fra etnisitet og legning.
At folk demonstrerer nå, det skjønner jeg, og det er en måte for oss å rope høyt ut at vi ikke godtar diskriminering. At urett berører oss, er bra og vi må våge å si fra. Ved å si fra så kan det skje en forandring. Likevel må det ikke bli oss mot dem her heller. Det må ikke bli oss mot politi. Det som har skjedd er en sak, og så absolutt ikke greit. Men det gir ikke et bilde av alt politi vi har i verden. Det er mye rasisme og diskriminering blant alle folkeslag og yrker og det må det gjøres noe med. INGEN skal bli hetset for å ha en annen tro, legning eller etnisitet. Samtidig må vi ikke ta alle over en kam, og tro at all politi er rasister.
Rasisme berører så mange mennesker, og mange opplever dette i ulik grad hver eneste dag for ting de absolutt ikke kan noe for. Ingen kan noe for hvilken hudfarge de har, eller hvilken legning de er født med. Det er så utrolig mange som hver eneste dag blir utsatt for fordommer , hat og hets kun fordi de er den de er.
Derfor får det her fram et så sterkt engasjement. Smittevern og Korona blir for mange som en småting å regne oppi all den rasismen som foregår verden over. Den rasismen som berører så mange mennesker.
Jeg tenker at vi alle må ta ansvar. Ansvar for oss selv og for hverandre. Vi må si fra når vi overhører, ser og er vitne til rasisme, og vi må rope høyt og tydelig at det ikke er greit. Kanskje ikke i så store folkemengder akkurat nå, men vi må ta det med oss inn i hverdagen. Det holder ikke med et svart bilde på Facebook, eller å delta i en demonstrasjon. Det her må vi ta med oss alle dager i året, og vi må våge å si fra når vi opplever at sånne ting skjer. For det skjer- i stor skala.
Og oppi alt så må vi minne hverandre på at vi alle er VI!
