Å akseptere livet som det er.. Hva innebærer det ?
Som voksen, og som trygg i meg selv og med legningen min så føler jeg at jeg endelig aksepterer meg selv, og livet jeg lever. Jeg har hatt mine utfordringer, og har det enda- og sånn vil det vel være hele livet. I større eller mindre grad.
Men jeg kan ikke la utfordringene stoppe meg i å leve livet mitt. For dem dagene vi har, dem går uansett- og jeg vil ikke at dem skal gå bort i ingenting. Jeg vil ikke plutselig oppdage at det er for sent å gjøre ting jeg ønsker. Jeg vil ikke gå glipp av alle fargene som livet kommer med.
Det er så mye bra .
Det er mye vi ikke kan kontrollere, men det er også utrolig mye vi kan kontrollere. Vi kan kontrollere hvordan vi behandler oss selv, og hvordan vi behandler andre mennesker.
Vi kan kontrollere relasjonene våre, og velge bort det som ikke er bra for oss. Vi kan velge å være med bra folk, de vennene som gir oss noe. De folka som er bra for oss.
Selvfølgelig er ikke livet så enkelt, eller så svart- hvitt.
Mye er vanskelig, og noen ganger så kommer vi ikke videre uten hjelp, og da er det hjelp å få. Enten av folk du kjenner, eller av profesjonelle.
Jeg tror det største skrittet er å innrømme for seg selv at man trenger litt hjelp eller ett dytt i riktig retning. Fordi vi har så mange valg. Og å velge feil er en del av livet det. I så mangt. Og det er jo greit . Det er sånn vi finner ut hvordan vi vil ha det, og hvordan vi har det best.
Sier som Maria Mena; Livet er for kort til å ikke like seg selv, og slenger på et ; Livet er for kort til å ikke ha det bra 🙂 Og dem to tingene tror jeg henger litt sammen.
La deg selv få ha det bra 🙂
