For en helg, og for en dag:) Så utrolig takknemlig for at Esben Esther ville ta meg i mot, og møtet svarte til alle forventninger.

Jeg sitter igjen med mye ny kunnskap, og litt den følelsen av at det er så lite som skal til for å inkludere alle, men vi er fryktelig dårlig på å gjøre det.

Helsevesenet har an lang vei å gå, og jeg blir litt provosert over at det skal være så tabu å være annerledes. For det handler bare om å akseptere hverandre, og å være nysgjerrig nok til å lære og å ha et litt åpent sinn.

Det kan ikke være sånn at bare de som er i a4 boksen skal få alt de trenger. Det kan ikke være sånn at vi ikke spør om det vi er nysgjerrige på, eller som kan forandre hele livskvaliteten til den det gjelder. Det kan ikke være sånn at vi ikke kan snakke om ting vi ikke forstår.

Jeg kommer til å skrive mer om dette etter hvert, men nå måtte jeg bare innom for å dele- og for å fortelle litt hvilke tanker det satte i gang hos meg. Forhåpentligvis hos deg også.

Det handler om å sette fokus på hva som er viktig for hver enkelt person. Det handler om å se mennesker som de er, og akseptere hverandre. Det handler om livskvalitet, også når man er avhengig av andre…

Egentlig så er det ikke verre enn det…