Det her er så trist å lese 1 juledag.
Fra VG; En trist julefeiring, flere barn ringte politiet om vold.
Her våkner vi i pysj, og her var det bare en kveld full av latter og glede fra liten til stor. Ene eksen var sammen med oss, og andre eksen kjøpte oppvaskmaskin til oss 😉
Så sitter jeg her nå, det er sol ute og ungene begynner så vidt å våkne. Så fornøyde etter gårsdagen med gaver og mat, og så mye hygge med mennesker de er glad i, og trygge på. Mormor er skilt og har med sin mann, morfar er her, min eks- som er pappaen til de små, og barna mine. Og vi har det hyggelig. Vi har det fordi vi har barn her.
Og fordi vi ønsker at disse dagene skal være kun glede.
Og jeg blir så utrolig trist over å lese om barn som har så tunge dager i julehøytiden. Om foreldre som drikker seg fra sans og samling og bråker og tyr til vold, så politiet må komme. Om barn som er livredde for hva resten av jula vil bringe. Det er så utrolig trist.
Til dere som drikker for mye i jula, til dere som ikke klarer å la vær å krangle eller lage faenskap, til dere som ikke klarer å gjøre dagene trygge for barna deres.. Vær så snill å si i fra. Søk hjelp, og si i fra at du trenger hjelp. Det her kan gjøre til at barna dine aldri blir trygge voksne heller. De minnene, og de tingene dere gjør nå – det vil følge det barnet for resten av livet.
Det vil skape relasjoner til andre som barnet ikke fikser, ei heller som voksen, og hjernen vil for alltid mangle noe læring, som er ødelagt av vold og alkohol. Som er ødelagt av å føle seg utrygg og redd. Som er ødelagt fordi foreldrene ikke klarte å ta vare på deg selv…
Tanken på at det sitter barn rundt om nå, som er redde og lei seg, er nesten ikke til å bære. Fordi barn skal ikke ha det sånn.
Og det beste du kan gjøre da, er å få hjelp. Dra vekk fra familien din, og skaff hjelp. Vær ikke sammen med barna om du bidrar til utrygghet hos dem. Det hjelper ikke å ha dårlig samvittighet etterpå, det hjelper ikke å si unnskyld dagen etter- gang på gang. For minnene og den redselen kommer til å følge barnet ditt for alltid.
Du har et valg– det har ikke sønn eller datteren din.
Og er du en nabokjerring eller familiemedlem som ser at det foregår ting hvor ungene har det vondt, så gjør noe med det. Det er vår plikt, og du kan være den eneste som kan gjøre noe med barndommen til det barnet. Du kan være den tryggheten den ungen trenger, og det er en plikt vi ikke kan la vær å gjøre noe med.
At unger skal ha det sånn, alle dager, og spesielt i jula, det skjærer meg helt inn i hjertet. Og når jeg hører den gode barnelatteren som rommer stua her, så er det vondt å tenke på at andre barn tilbringer juledagene med frykt og redsel. Med en redsel som kommer til å følge dem i årevis, og kanskje resten av livet- om det ikke gjøres noe med.
Se rundt deg, det må vi alle gjøre. Og trenger du hjelp, så søk hjelp.
For du har et valg, det har ikke barna.
