Forrige uke var innholdsrik, og jeg fikk ja til en regnbueplass her i byen jeg bor i. En benk i regnbuens farger, som skal vise at her heier vi på mangfold og inkludering. Det viser at vi skal være en by man skal være seg selv i, og være trygg i.
Så ser jeg at regnbuebenkene i Oslo er ødelagt i dag. Det bør man regne med, sier mange- men vil vi dit? Vil vi dit at vi må forvente at noen skal ødelegge?
Det de ikke tenker på , er at de ødeleggelsene mobiliserer flere krefter til å si i fra. Det mobiliserer flere til å ta et standpunkt og si det høyt. Noe kanskje mange ikke hadde gjort uten vandaliseringen.
Når regnbueflagg brennes, og benker blir ødelagt- så føler mange et behov for å si fra at dette ikke er greit. Og det er så bra. Når et flagg brennes eller blir stjålet, så er det flere som blir hengt opp.
Og det gjør vi, nettopp fordi denne saken er udiskuterbar. Vi er født som vi er født. Om du er heterofil eller homofil.. Det er faktisk ikke noe man får gjort noe med, og det er ikke et valg man tar. Det kan trues med religioner og synd, og ødeleggelse av symbol og forstyrrelse av markeringer. Det endrer ikke legningen vår.
Hat, hets og trusler kan få mennesker til å skjule hvem de er. Det kan få mennesker, unge- voksne og eldre til å leve i skjul med legningen sin, av frykt.
Men å endre legningen- det går ikke.
Derfor trenger vi flagg og benker.
Og for hver benk som ødelegges, eller flagg som tas ned- så viser det kun hvor viktig det er å ha det synlig. Hvor viktig det er å være synlig..
